Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Rammsund - nesten artigere enn originalen!

Rammstein på nynorsk? Dette er gøy - gøyere - gøyest!


Rammsund / Rockefeller / 18.01.24


Man skulle tro at de kom fra «dalstrøka innafor», disse fem herrene som fremfører Rammsteins låter på nynorsk. Men det gjør de så men ikke.

Denne Oslo-baserte kvintetten har gjort det stort, egentlig ikke som et tradisjonelt cover-band, mer som et symfoniorkester som tilpasser verkene til de store mesterne på sin egen måte. «På sin egen måte» her, betyr rett og slett at det musikalske uttrykket er så klin likt opp til Rammsteins steintøffe musikk som mulig.

Men de synger altså på nynorsk, og selve showet flytter grenser for hva som er mulig (forsvarlig?) å få til innendørs. Og skal vi tro (de sanne) ryktene, har selveste Språkrådet vært på banen og kvalitetssikret at tekstene ikke bare er rett oversatt, men altså grammatikalsk korrekte. Ikke noe (s)pynorsk (m)ordliste-gjetting fra skoletiden altså.

Like viktig som musikken, er Rammstein/Rammsund show; proppfullt av visuelle effekter. I dette tilfelle har Rammsund nesten overgått originalen, og undertegnede, som har sett Rammstein tre ganger (først i 2004), kan ikke huske å ha sett tilsvarende effekter, pyro, flammer og røyk, siden en eller annen Inferno-festival i tidligere år.

Altså ikke spart på noe som helst - etter hvert lukter lokalet som en oljeplattform i full produksjon (har selv aldri vært på en, men tipper det lukter sånn), med bensin og industriell røyk i hver eneste krok av lokalet. Kjempegøy er det med alle disse (kjente) låtene som fremføres på eksellent vis, og etter at Rammstein ble allemannseie (når skjedde det?) - surfer naturligvis Rammsund på denne bølgen, og deres oversettelser, gjør at publikum er «on fire» og synger villig med.

Rammsund er i tillegg til å være knallgode musikere og entertainere, ute etter å ha en artig festkveld. Synes de er spesielt gøyale i «Opne eld!/Fyr laus!» ("Feuer Frei!"), hvor vokalist Geir Ove Gråbein Nordby har montert en ansiktsmaske (rustning) som spyr flammer ut i salen gjennom hele låten. Veldig effektfullt, men et stunt jeg på ingen måte anbefaler noen å prøve hjemme!

Som en kløpper verken på tysk eller nynorsk, merker jeg ettersom konserten skrider frem at jeg egentlig ikke hører hvilket språk de faktisk synger på. Vi blir påminnet dette under småpraten mellom låtene, hvor man nok kan si at nynorsk ikke nødvendigvis er vokalistens moderspråk.

De spiller i overkant av 20 låter. Da er salen og de som står på scenen såpass varme at vi et øyeblikk glemmer at vi er i januar. Det er viktig å ha det gøy i disse alvorlige tider, gjerne på en like smart måte som Rammsund beviste lørdag kveld.

Har du ikke sett Rammsund før, og er sånn passe interessert i rock og show, orienter deg om hvor/når de spiller neste gang, og løp & skaff deg billetter. Dette var skikkelig gøy!

Til slutt, vokalist i Rammstein, Till Lindemann ble engang spurt hvorfor Rammstein eksisterte. Han svarte, det er for å bevise at tyskere også har humor.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rammstein - best på nynorsk?

(27.08.25) «Grovkornet» oversettes gritty til. Av og til savner jeg å skrive på engelsk. Dog, dette var en kveld for nittitallets helter og nittitallets fotos, og da blir det grovkornet!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.