Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Bildespesial: Legendariske Taake med mørk høymesse på en lørdag

31 år etter bandets fødsel er Bergensbandet like relevante, kompromissløse og beinharde live. Bandsjef «Hoest» (be)viste denne kvelden hvorfor bandet spiller i den aller øverste divisjon i norsk black metal. Kveldens program er enkelt og greit, de skal spille hele albumet «Hordalands Doedskvad» fra 2005. Det de derimot ikke har informert om, er rekkefølgen.


Taake / Vulkan Arena / 11.01.25


Overraskende begynner de like så godt med en skikkelig publikumsfrier i "Pt. 6" (nest siste låt på nevnte skive), hvor det norske folkemusikk-temaet gjaller som om et litt ustemt og rustent kor fra salen. Smart grep det, og ja, hvorfor ikke bare stokke om og snu opp ned på platen?

Låt 7 på albumet ("Pt.7") spilles som låt nummer 2. Fair enough, derfra og inn, spilles albumet i motsatt rekkefølge «ned til» album-åpneren "Pt. 1". Spilt i den rekkefølgen satt det hele som en kule og viser låtenes kvalitet og særegenhet - uavhengig av hvilken låt som ligger først i køen på albumet.

Et smekkfullt og entusiastisk Vulkan Arena får dermed sin deilige dagsdose tung norsk høykvalitets metall - og jeg må heller ikke glemme å nevne at det legendariske bandet Nattefrost (Carpathian Forest) fikk de første vel 45 minuttene av kvelden men sin nesten punka metall.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Inferno - endelig tilbake!

(19.04.22) Ventetiden er over. Hele to år er gått siden forrige Inferno på Rockefeller. Festivalen har vært dypt savnet. Forståelig, da dette er så uendelig mye mer enn en musikkfestival av det beinharde slaget. Over alt hvor en ferdes i Rockefellers korridorer, hører en «alle verdens språk». Folk samles, prater, utveksler siden-sist-prat, klemmer, drikker øl - men for all del, musikken er pri én. Vi i PULS fikk med oss siste dag av denne 4-dagers festivalen. 5 band fikk vi sett totalt, og hvis dette var representativt for resten av festivalen, har nivået vært skyhøyt i år!


Taake og Gehenna åpnet svartmetallhøsten

(10.10.21) Det har endelig blitt høst, Norge har stort sett fått kontroll over koronaen og man kan ta på seg battle-jakka og dra på konsert.


Inferno Dag 3: Triumf for 10 års-jubilanten

(07.04.10) (Oslo/PULS): Mange var skeptisk til årets Infernofestival da bandlisten var klar. Dette viste seg å være ubegrunnet etter tre vellykkede dager.


Taake: ...Doedeskvad

(07.04.05) Og med "...Doedeskvad" er Taake-trilogien omsider overstått. Følgelig betyr det at bandprosjektet midlertidig blir lagt på is. Hvorvidt Taake virkelig kommer til å gjenoppstå senere er vanskelig å si på det nåværende tidspunkt. Men når man tar den knallsolide kvaliteten til bandets siste epos i betraktning, hadde det vært veldig synd å se Taakes utfoldelse stoppe her!


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.