Inferno Dag 3: Triumf for 10 års-jubilanten
(Oslo/PULS): Mange var skeptisk til årets Infernofestival da bandlisten var klar. Dette viste seg å være ubegrunnet etter tre vellykkede dager.
Infernofestivalen / /
Festivalen gikk på skinner og begge dager så ut til å være svært godt besøkt og banda som spilte fikk publikummet med seg. Men som alltid er det de store navnene som trekker flest.
Som eneste utsendte fra Puls rakk jeg ikke over alt, men på denne siste dagen hadde jeg sett meg ut Årabrot, et av de særeste banda som fant veien til hovedscenen på årets Infernofestival. Bandet spiller støyrock som er en sjanger få forstår seg på.
 Irr. FOTO: TERJE DOKKEN. |
Årabråt gjorde en helt grei gig, men oppnådde ikke denne orgastiske lydkollasjen som gjør støyrock til den voldsomme fysiske opplevelsen den er på sitt aller beste. Trioen skapte mye lyd og det låt rått og slett ikke verst, men ble noe langdrygt og uforløst. Og da det hele var over gikk bandet av scenen uten å veksle et ord med publikum til spredt applaus fra de ikke altfor mange frammøtte.
Neste år forslår jeg at Infernofestivalen inviterer støyrockeren Lasse Marhaug, som ga ut fantastiske The Shape Of Rock To Come (2004) og ber ham spille denne platen fra start til slutt. Støyrock som det Årabrot og Marhaug spiller har helt klart sin berettigelse i en festival som dette.
 Necrophagist. FOTO: TERJE DOKKEN. |
Så var turen kommet til Oslobandet Sarkom. Vokalist Unsgaard lovte "å spille fletta av dere alle sammen" og satte i gang et tradisjonelt black metal show. Og jada! Det låt brutalt og bra av Sarkom, som også fikk hjelp av Mannevond på en av låtene. Dermed var tre vokalister på scenen uten at dette løftet taket på John Dee. Likevel låt det fengende, fett og black metallisk gammeldags av Sarkom og for mange er det dette som er "The real thing".
Blackmetalbandet fra Oslo var ikke de eneste blackmetallerne på Rockefeller på årets siste Infernodag. Det gikk i ett uten pauser denne kvelden fordi det oppsto litt forsinkelser i starten.
 Death Angel. FOTO: TERJE DOKKEN. |
Taake var allerede i gang som neste band på hovedscenen da blackmetallerene fra Oslo avsluttet sin gig på John Dee. Black metal fenomenet Taake fra Bergen, som fortsatt er like intenst og kompromissløst etter mange år i undergrunnen, skapte stor stemning i et fullsatt Rockefeller og det var ingenting å utsette på intensitet, kraft og tempo hos de brutale bergenserne.
Men Taake-låtene ble for like i uttrykket og spenningen, detaljene og dynamikken kom ikke tydelig nok fram og gjorde at konserten ble uinteressant og repeterende den siste halvtime den varte.
 Destroyer 666. FOTO: TERJE DOKKEN. |
Moldebaserte Irr var neste band ut på scenen i John Dee. Bandet var et helt nytt bekjentskap for meg og jeg ble positivt overrasket selv om låtene ikke utpekte seg som nyskapende ble de framført på en groovy, frisk, fengende og overbevisende måte. Bra også at bandet tar sjansen på å prøve noe annerledes, som å bruke skikkelig redskap som hakke og hammer mot ambolt. Lyd av ekte metal er slett ikke å forakte.
Siste band som utskremt medarbeider fra Puls fikk med seg fra årets Infernofestival var Destroyer 666. Australierne leverte varene og hadde metallpublikummet på Rockefeller i sin hule hånd. Men også her sitter jeg igjen med inntrykk av for lite variasjon i låtene slik at gig'en totalt sett opplevdes som en litt rutinepreget repetisjonsøvelse. Energi og kontakt med publikum var det ingenting å si på og et tett befolket Rockefeller viste tydelig å sette pris på bandet.
Likevel måtte Infernoarrangørene i år tåle en del kritikk etter hvert som bandlista til festivalen ble klar.
Kritikken viste seg å ikke holde stikk. Årets festival ble mye bedre enn kritikerne fryktet og vil føye seg fint inn i rekken av de beste i løpet av de ti årene den er arrangert.
 Exumer. FOTO: TERJE DOKKEN. |
Del på Facebook | Del på Bluesky