Beth Hart holder deg trygt i sin favn

Vi har nok alt for mange unnlatelsessynder å sone for, også i år. En av de groveste er Beth Hart.


«You Still Got Me” kom seint i oktober. Albumet åpner lovende med «Savior With A Razor», godt hjulpet av Slash på gitar.

Gitararbeidet blir ikke dårligere når hun i påfølgende «Suga N My Bowl“ får hjelp av Eric Gales.

Beth Hart som balladesanger? «Drunk On Valentine” er fabelaktig fin, korrekt orkestrert med Andrew Carney på trompet (m/sordin). Og hør på innlevelsen i ”Don’t Call The Police”:


Forrige gang vi la veien om Beth Hart, var i forbindelse med hennes svært vellykka tribute-album til Led Zeppelin. Denne gangen har hun skrevet alle sangene sjøl, noen ganger i samarbeid med den danske låtskriveren Rune Westberg.

Hun har med seg et streit rockeband + solid kvinnelig koring, og leder ensemblet fra pianokrakken.

Som man skjønner; Beth Hart (f. 1972) er ei dame med talent i mange forskjellige retninger. Aller sterkest skinner hun likevel kanskje som vokalist. This girl has power.

«You Still Got Me» føles som å vandre langs ei elv fylt av glimrende, som oftest blues-orientert pop/rock.

Her har du henne i en solo-oppvisning fra desember i år:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Rype, råskinn, rockegudinne – Beth Hart

(25.02.22) En tribute, ei coverplate, er som regel bare dette, en lunken versjon av originalen. Bare sjelden har jeg opplevd en nykomling så velskapt at jeg nesten glemte opphavet. I et øyeblikk var det som om Robert Plant aldri fantes, at det alltid hadde vært grammynominerte Beth Harts uforglemmelige, rå, raspete røst som rocka «Babe, I`m Gonna Leave You». Fy faen for ei plate, er alt jeg kan si.


Beth Hart på Led Zeppelin - wow!

(02.02.22) Noe helt nytt om Led Zeppelin? Kryss av 25. februar!


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.