Beth Hart holder deg trygt i sin favn

Vi har nok alt for mange unnlatelsessynder å sone for, også i år. En av de groveste er Beth Hart.


«You Still Got Me” kom seint i oktober. Albumet åpner lovende med «Savior With A Razor», godt hjulpet av Slash på gitar.

Gitararbeidet blir ikke dårligere når hun i påfølgende «Suga N My Bowl“ får hjelp av Eric Gales.

Beth Hart som balladesanger? «Drunk On Valentine” er fabelaktig fin, korrekt orkestrert med Andrew Carney på trompet (m/sordin). Og hør på innlevelsen i ”Don’t Call The Police”:


Forrige gang vi la veien om Beth Hart, var i forbindelse med hennes svært vellykka tribute-album til Led Zeppelin. Denne gangen har hun skrevet alle sangene sjøl, noen ganger i samarbeid med den danske låtskriveren Rune Westberg.

Hun har med seg et streit rockeband + solid kvinnelig koring, og leder ensemblet fra pianokrakken.

Som man skjønner; Beth Hart (f. 1972) er ei dame med talent i mange forskjellige retninger. Aller sterkest skinner hun likevel kanskje som vokalist. This girl has power.

«You Still Got Me» føles som å vandre langs ei elv fylt av glimrende, som oftest blues-orientert pop/rock.

Her har du henne i en solo-oppvisning fra desember i år:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Rype, råskinn, rockegudinne – Beth Hart

(25.02.22) En tribute, ei coverplate, er som regel bare dette, en lunken versjon av originalen. Bare sjelden har jeg opplevd en nykomling så velskapt at jeg nesten glemte opphavet. I et øyeblikk var det som om Robert Plant aldri fantes, at det alltid hadde vært grammynominerte Beth Harts uforglemmelige, rå, raspete røst som rocka «Babe, I`m Gonna Leave You». Fy faen for ei plate, er alt jeg kan si.


Beth Hart på Led Zeppelin - wow!

(02.02.22) Noe helt nytt om Led Zeppelin? Kryss av 25. februar!


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.