Beth Hart holder deg trygt i sin favn

Vi har nok alt for mange unnlatelsessynder å sone for, også i år. En av de groveste er Beth Hart.


«You Still Got Me” kom seint i oktober. Albumet åpner lovende med «Savior With A Razor», godt hjulpet av Slash på gitar.

Gitararbeidet blir ikke dårligere når hun i påfølgende «Suga N My Bowl“ får hjelp av Eric Gales.

Beth Hart som balladesanger? «Drunk On Valentine” er fabelaktig fin, korrekt orkestrert med Andrew Carney på trompet (m/sordin). Og hør på innlevelsen i ”Don’t Call The Police”:


Forrige gang vi la veien om Beth Hart, var i forbindelse med hennes svært vellykka tribute-album til Led Zeppelin. Denne gangen har hun skrevet alle sangene sjøl, noen ganger i samarbeid med den danske låtskriveren Rune Westberg.

Hun har med seg et streit rockeband + solid kvinnelig koring, og leder ensemblet fra pianokrakken.

Som man skjønner; Beth Hart (f. 1972) er ei dame med talent i mange forskjellige retninger. Aller sterkest skinner hun likevel kanskje som vokalist. This girl has power.

«You Still Got Me» føles som å vandre langs ei elv fylt av glimrende, som oftest blues-orientert pop/rock.

Her har du henne i en solo-oppvisning fra desember i år:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Rype, råskinn, rockegudinne – Beth Hart

(25.02.22) En tribute, ei coverplate, er som regel bare dette, en lunken versjon av originalen. Bare sjelden har jeg opplevd en nykomling så velskapt at jeg nesten glemte opphavet. I et øyeblikk var det som om Robert Plant aldri fantes, at det alltid hadde vært grammynominerte Beth Harts uforglemmelige, rå, raspete røst som rocka «Babe, I`m Gonna Leave You». Fy faen for ei plate, er alt jeg kan si.


Beth Hart på Led Zeppelin - wow!

(02.02.22) Noe helt nytt om Led Zeppelin? Kryss av 25. februar!


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.