På indie-rockens bølger med Peter Perrett
En slags pønk-legende. Men dette er ikke pønk. Veldig indie. Og veldig bra.
Peter Perrett var sjef i London-bandet The Only Ones. De ga ut tre album - i 1978, ’79 og ’80. De ble av mange satt i bås med The Clash, Sex Pistols, The Ramones, New York Dolls, kanskje Eddie & The Hot Rods.
Jeg skjønner sammenligninga, men i sine beste stunder slekta de egentlig mer på Velvet Underground. Peter Perrett høres da også ofte ut som om han gikk i vokalskole hos Lou Reed.
The Only Ones fikk en slags hit med "Another Girl, Another Planet" fra debutalbumet, men nådde aldri de kommersielle høydene til The Clash og Sex Pistols.
Peter Perrett har altså aldri vært noen pønker, i hvert fall ikke i musikalsk forstand. Med «The Cleansing» slekter han på seg sjøl. For det meste seig, midtempo rock.
Han skriver aldri «lovesongs», men går det an å bli radikalisert og forelska i en «Secret Taliban Wife»?
“The Cleansing” byr på herlig indie-rock fra start til mål, ikke minst takket være briljant gitararbeid signert Carlos O’Connell (Fontaines D.C.).
Albumet åpner med «I Wanna Go With Dignity», og fortsetter stort sett i samme gata:
Del på Facebook | Del på Bluesky