Rigmor Dahl Delphin, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Rigmor Dahl Delphin, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


I rocke-kretser ble han liksom aldri akseptert. Vidar Lønn-Arnesen fikk aldri noe godkjentstempel av generasjonen som ble til langhåra rock-entusiaster mot slutten av ’60-tallet. Men «Ti i skuddet» var et veldig populært radioprogram, og det var faktisk første gang nymotens popmusikk – «piggtrådmusikk» - kom på lufta i riksdekkende radio. Vidar Lønn-Arnesen var programleder fra starten i 1965 til 1990.

I en time i beste sendetid fikk radiolytterne tilgang til datidas popmusikk – den som gjaldt for ungdommen, mest tenåringene. I begynnelsen ble mentometerknapper for et utvalgt publikum i studio et velkjent fenomen, en ordning som etter hvert ble erstatta av nymotens telefonstemmer.

Hvilke band og hvilke låter gikk til topps? The Monkees herja lenge med «I’m a Believer”, men alle “cred-banda” fikk etter hvert plass. The Beatles, The Rolling Stones, Kinks, The Who. Men mentometerknappene gikk varmt også for Hootenany Singers, Ola & The Janglers og Jim Reeves. Mange var glad og fornøyd 24. februar 1967 da The Beatles endelig danka ut The Monkees med “Penny Lane”!

Etter at han slutta i «Ti i skuddet», gikk Lønn-Arnesen til den eldre garde. «Da Capo!» ble en kjempesuksses på TV, programmet han leda sammen med Gunvor Hals og kapellmester Per Husby. Vidar Lønn-Arnesens navn er også uløselig knytta til Melodi Grand Prix, elska og hata under hans ledelse fire ganger på ’70-tallet.

Vidar Lønn-Arnesen fikk kongens fortjenstmedalje på sin 70-årsdag, og var med på å etablere Seniorsaken tidlig på 2000-tallet.

En pionér både i radio og TV har forlatt oss, og vi gjør det så gjerne: Vi tar en rungende og lystig sang for Vidar Lønn-Arnesen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.