Crowded House – strøkent, som vanlig

Det begynner å bli lenge siden «Don’t Dream It’s Over» og «Weather With You» - de debuterte i 1986 – men jeg sier eder: «Some Greater Plan (for Claire)» er aleine grunn god nok til å ta en nærmere kikk på dette albumet.


Crowded House kommer fra Melbourne, New Zealand, og sprang i sin tid ut fra ruinene av det ganske så populære Split Enz. Bandets hovedaksjonær, Neil Finn, lot bandet ligge på is en tiårs tid rundt årtusenskiftet da han stelte med ting på egenhånd. Han har blant annet pleid et tett samarbeid med Fleetwood Mac.

Nå er familiebedriften i drift igjen. Broder Tim er hjertelig til stede, likeledes Neils to sønner Liam og Elroy. Og du veit hva du får. Strøken popmusikk. Og da mener jeg strøken, i dobbelt forstand. Ekstraordinært fine låter og et sound og en produksjon som er … strøken.

Jeg fester meg som sagt først og fremst ved «Some Greater Plan (for Claire)», en låt Neil Finn har skrevet sammen med broder Tim. Sangen er utstyrt med et himmelsk refreng; akkordprogresjon og melodilinjer nesten ingen andre enn Susanne Sundfør makter å trylle fram.

Av smått uforståelige årsaker valgte de «Oh Hi» som første singel fra albumet. Her er den, men alle de andre låtene på skiva er altså mye bedre.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Crowded House: Intriguer

(25.06.10) Neil Finn tar Crowded House til et nytt nivå når de gir ut sitt mest utforskende album "Intriguer". Her er det mer som skjer enn gitarer, bass og trommer. Risikabelt nok, men det funker i lange baner så lenge Neil Finn har leveringsgaranti for livet med gode låter.


Crowded House: Boblet over av overskudd

(17.06.10) (Oslo/PULS): Crowded House danset riverdance, snakket fotball, vitset, gav folk ønskelåter og spilte i 2 timer og 15 minutter på Sentrum Scene tirsdag. Med seks helstrøkne album i bagasjen ble det mer enn hyggelig.


Crowded House gjør comeback

(23.01.07) Det mangler ikke på band som gjenforenes om dagen, og neste på lista er Crowded House.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.