Crowded House – strøkent, som vanlig

Det begynner å bli lenge siden «Don’t Dream It’s Over» og «Weather With You» - de debuterte i 1986 – men jeg sier eder: «Some Greater Plan (for Claire)» er aleine grunn god nok til å ta en nærmere kikk på dette albumet.


Crowded House kommer fra Melbourne, New Zealand, og sprang i sin tid ut fra ruinene av det ganske så populære Split Enz. Bandets hovedaksjonær, Neil Finn, lot bandet ligge på is en tiårs tid rundt årtusenskiftet da han stelte med ting på egenhånd. Han har blant annet pleid et tett samarbeid med Fleetwood Mac.

Nå er familiebedriften i drift igjen. Broder Tim er hjertelig til stede, likeledes Neils to sønner Liam og Elroy. Og du veit hva du får. Strøken popmusikk. Og da mener jeg strøken, i dobbelt forstand. Ekstraordinært fine låter og et sound og en produksjon som er … strøken.

Jeg fester meg som sagt først og fremst ved «Some Greater Plan (for Claire)», en låt Neil Finn har skrevet sammen med broder Tim. Sangen er utstyrt med et himmelsk refreng; akkordprogresjon og melodilinjer nesten ingen andre enn Susanne Sundfør makter å trylle fram.

Av smått uforståelige årsaker valgte de «Oh Hi» som første singel fra albumet. Her er den, men alle de andre låtene på skiva er altså mye bedre.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Crowded House: Intriguer

(25.06.10) Neil Finn tar Crowded House til et nytt nivå når de gir ut sitt mest utforskende album "Intriguer". Her er det mer som skjer enn gitarer, bass og trommer. Risikabelt nok, men det funker i lange baner så lenge Neil Finn har leveringsgaranti for livet med gode låter.


Crowded House: Boblet over av overskudd

(17.06.10) (Oslo/PULS): Crowded House danset riverdance, snakket fotball, vitset, gav folk ønskelåter og spilte i 2 timer og 15 minutter på Sentrum Scene tirsdag. Med seks helstrøkne album i bagasjen ble det mer enn hyggelig.


Crowded House gjør comeback

(23.01.07) Det mangler ikke på band som gjenforenes om dagen, og neste på lista er Crowded House.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.