Crowded House – strøkent, som vanlig

Det begynner å bli lenge siden «Don’t Dream It’s Over» og «Weather With You» - de debuterte i 1986 – men jeg sier eder: «Some Greater Plan (for Claire)» er aleine grunn god nok til å ta en nærmere kikk på dette albumet.


Crowded House kommer fra Melbourne, New Zealand, og sprang i sin tid ut fra ruinene av det ganske så populære Split Enz. Bandets hovedaksjonær, Neil Finn, lot bandet ligge på is en tiårs tid rundt årtusenskiftet da han stelte med ting på egenhånd. Han har blant annet pleid et tett samarbeid med Fleetwood Mac.

Nå er familiebedriften i drift igjen. Broder Tim er hjertelig til stede, likeledes Neils to sønner Liam og Elroy. Og du veit hva du får. Strøken popmusikk. Og da mener jeg strøken, i dobbelt forstand. Ekstraordinært fine låter og et sound og en produksjon som er … strøken.

Jeg fester meg som sagt først og fremst ved «Some Greater Plan (for Claire)», en låt Neil Finn har skrevet sammen med broder Tim. Sangen er utstyrt med et himmelsk refreng; akkordprogresjon og melodilinjer nesten ingen andre enn Susanne Sundfør makter å trylle fram.

Av smått uforståelige årsaker valgte de «Oh Hi» som første singel fra albumet. Her er den, men alle de andre låtene på skiva er altså mye bedre.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Crowded House: Intriguer

(25.06.10) Neil Finn tar Crowded House til et nytt nivå når de gir ut sitt mest utforskende album "Intriguer". Her er det mer som skjer enn gitarer, bass og trommer. Risikabelt nok, men det funker i lange baner så lenge Neil Finn har leveringsgaranti for livet med gode låter.


Crowded House: Boblet over av overskudd

(17.06.10) (Oslo/PULS): Crowded House danset riverdance, snakket fotball, vitset, gav folk ønskelåter og spilte i 2 timer og 15 minutter på Sentrum Scene tirsdag. Med seks helstrøkne album i bagasjen ble det mer enn hyggelig.


Crowded House gjør comeback

(23.01.07) Det mangler ikke på band som gjenforenes om dagen, og neste på lista er Crowded House.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.