Crowded House: Intriguer

Neil Finn tar Crowded House til et nytt nivå når de gir ut sitt mest utforskende album "Intriguer". Her er det mer som skjer enn gitarer, bass og trommer. Risikabelt nok, men det funker i lange baner så lenge Neil Finn har leveringsgaranti for livet med gode låter.


Platen markerer forøvrig det første albumet siden returen i 2007 der hele Crowded House-besetningen deltar. For der comeback-albumet Time On Earth var startet opp som et Neil Finn-soloalbum, er Intriguer gjort av medlemmene fra Crowded House hele veien.

Og i 2010 skriver fremdeles altså Neil Finn fine låter, som vakre "Falling Dove". Lydbildet er tett og detaljert i "Either Side Of The World", til det blir mer tilbakelent og sløyt i "Even If" og rocka "Inside Out" litt senere.

Produsert av Jim Scott (Wilco, Tom Petty, The Rolling Stones) innehar Intriguer et sound som virker umiddelbart smakfullt for ørene, mens låtene trenger noen gjennomlyttinger før de sitter. Men Neil Finn har egenskapene i orden ennå, og rundt 20 år etter "Don’t Dream It’s Over" og "Weather With You" er han enda mer kunstnerisk leken i 2010.

Se også anmeldelsen fra Crowded House-konserten på Sentrum Scene tidligere i juni.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Crowded House – strøkent, som vanlig

(04.07.24) Det begynner å bli lenge siden «Don’t Dream It’s Over» og «Weather With You» - de debuterte i 1986 – men jeg sier eder: «Some Greater Plan (for Claire)» er aleine grunn god nok til å ta en nærmere kikk på dette albumet.


Crowded House: Boblet over av overskudd

(17.06.10) (Oslo/PULS): Crowded House danset riverdance, snakket fotball, vitset, gav folk ønskelåter og spilte i 2 timer og 15 minutter på Sentrum Scene tirsdag. Med seks helstrøkne album i bagasjen ble det mer enn hyggelig.


Crowded House gjør comeback

(23.01.07) Det mangler ikke på band som gjenforenes om dagen, og neste på lista er Crowded House.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.