Crowded House: Intriguer

Neil Finn tar Crowded House til et nytt nivå når de gir ut sitt mest utforskende album "Intriguer". Her er det mer som skjer enn gitarer, bass og trommer. Risikabelt nok, men det funker i lange baner så lenge Neil Finn har leveringsgaranti for livet med gode låter.


Platen markerer forøvrig det første albumet siden returen i 2007 der hele Crowded House-besetningen deltar. For der comeback-albumet Time On Earth var startet opp som et Neil Finn-soloalbum, er Intriguer gjort av medlemmene fra Crowded House hele veien.

Og i 2010 skriver fremdeles altså Neil Finn fine låter, som vakre "Falling Dove". Lydbildet er tett og detaljert i "Either Side Of The World", til det blir mer tilbakelent og sløyt i "Even If" og rocka "Inside Out" litt senere.

Produsert av Jim Scott (Wilco, Tom Petty, The Rolling Stones) innehar Intriguer et sound som virker umiddelbart smakfullt for ørene, mens låtene trenger noen gjennomlyttinger før de sitter. Men Neil Finn har egenskapene i orden ennå, og rundt 20 år etter "Don’t Dream It’s Over" og "Weather With You" er han enda mer kunstnerisk leken i 2010.

Se også anmeldelsen fra Crowded House-konserten på Sentrum Scene tidligere i juni.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Crowded House – strøkent, som vanlig

(04.07.24) Det begynner å bli lenge siden «Don’t Dream It’s Over» og «Weather With You» - de debuterte i 1986 – men jeg sier eder: «Some Greater Plan (for Claire)» er aleine grunn god nok til å ta en nærmere kikk på dette albumet.


Crowded House: Boblet over av overskudd

(17.06.10) (Oslo/PULS): Crowded House danset riverdance, snakket fotball, vitset, gav folk ønskelåter og spilte i 2 timer og 15 minutter på Sentrum Scene tirsdag. Med seks helstrøkne album i bagasjen ble det mer enn hyggelig.


Crowded House gjør comeback

(23.01.07) Det mangler ikke på band som gjenforenes om dagen, og neste på lista er Crowded House.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.