Crowded House: Intriguer

Neil Finn tar Crowded House til et nytt nivå når de gir ut sitt mest utforskende album "Intriguer". Her er det mer som skjer enn gitarer, bass og trommer. Risikabelt nok, men det funker i lange baner så lenge Neil Finn har leveringsgaranti for livet med gode låter.


Platen markerer forøvrig det første albumet siden returen i 2007 der hele Crowded House-besetningen deltar. For der comeback-albumet Time On Earth var startet opp som et Neil Finn-soloalbum, er Intriguer gjort av medlemmene fra Crowded House hele veien.

Og i 2010 skriver fremdeles altså Neil Finn fine låter, som vakre "Falling Dove". Lydbildet er tett og detaljert i "Either Side Of The World", til det blir mer tilbakelent og sløyt i "Even If" og rocka "Inside Out" litt senere.

Produsert av Jim Scott (Wilco, Tom Petty, The Rolling Stones) innehar Intriguer et sound som virker umiddelbart smakfullt for ørene, mens låtene trenger noen gjennomlyttinger før de sitter. Men Neil Finn har egenskapene i orden ennå, og rundt 20 år etter "Don’t Dream It’s Over" og "Weather With You" er han enda mer kunstnerisk leken i 2010.

Se også anmeldelsen fra Crowded House-konserten på Sentrum Scene tidligere i juni.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Crowded House – strøkent, som vanlig

(04.07.24) Det begynner å bli lenge siden «Don’t Dream It’s Over» og «Weather With You» - de debuterte i 1986 – men jeg sier eder: «Some Greater Plan (for Claire)» er aleine grunn god nok til å ta en nærmere kikk på dette albumet.


Crowded House: Boblet over av overskudd

(17.06.10) (Oslo/PULS): Crowded House danset riverdance, snakket fotball, vitset, gav folk ønskelåter og spilte i 2 timer og 15 minutter på Sentrum Scene tirsdag. Med seks helstrøkne album i bagasjen ble det mer enn hyggelig.


Crowded House gjør comeback

(23.01.07) Det mangler ikke på band som gjenforenes om dagen, og neste på lista er Crowded House.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.