Billie Eilish befester sin stilling

Et lite hvileskjær? Hun har råd til det. Det virker som om hun har vært her lenge, men den unge kvinnen fra Los Angeles kan fortsatt se fram til å fylle 23.


Hva hun har oppnådd, etter at «Bad Guy» fra debutalbumet «When We Fall Asleep, Where Do We Go?» slo ned som en bombe i pop-verdenen. Da viste kalenderen 2019, og jenta var 17 år ung. To år seinere kom «Happier Than Ever».

Siden den gang har hun blitt innlemma i det celebre selskap av James Bond-komponister/artister med «No Time To Die», og erobra en Oscar med «What Was I Made For», en slags tittelmelodi i kassasuksessen «Barbie».

Så hva finner hun på, med sitt tredje album? Ikke så mye. «Bad Guy» var smått revolusjonerende i all sin nakenhet, og hun befinner seg stadig helt «der nede». Soundet er silkemykt. Nesten sånn at alt kunne vært spilt med harpe som eneste akkompagnement.

Hun har med seg en haug musikere i studio, men ofte lyder det som om de gjør alt de kan for ikke å være til stede. Hennes bror Finneas O’Connell ser ut til å styre det meste.

Unntaket fra det velkjente Billie Eilish-soundet har fått tittelen «The Greatest». Midt i det lavmælte får vi pauker og basuner! Praktfullt!

Billie Eilish har ikke funnet opp hjulet nok en gang, men leverer en solid tredje runde.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Billie Eilish sprenger taket så diamantene spruter

(06.10.21) I tilfellet Billie Eilish er det på sin plass å bruke slagordet fra en norsk sjokoladefabrikk: «Ingen over, ingen ved siden.» Nå topper hun plakaten under neste års Glastonbury-festival.


This Year's Winner: Billie Eilish

(02.08.21) Hun er 19 år, og har allerede i to år stått på pallen i øvelsen Verdens Største Popstjerne. Det skal sterke skuldre til å takle noe sånt.


Hvilken vakker James Bond-låt!

(15.02.20) Når du som tenåring kommer fra dette med integriteten i behold. Ja, hva skal man si? I tilfellet Billie Eilish blir faktisk ord fattige.


Billie Eilish og Lana Del Rey - presented by Alicia Keys

(09.02.20) Jeg ser Alicia Keys som vertinne for årets Grammy-utdeling, og kommer på at jeg må si noen ord om to helt vesentlige utgivelser fra 2019 som jeg aldri fikk skrevet om. Nå når PULS er på lufta igjen, blir alt liksom så mye enklere.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.