This Year's Winner: Billie Eilish

Hun er 19 år, og har allerede i to år stått på pallen i øvelsen Verdens Største Popstjerne. Det skal sterke skuldre til å takle noe sånt.


Billie Eilish ser ut til å gi faen i det meste – utenom musikken. Hun kler seg i posete gevanter som om hun var på vei til et undergrunnsparty for freakere, for neste dag å dukke opp på forsida av Vogue i korsett. Kritikken hagler, uansett hva hun gjør.

Men hun insisterer på å gjøre akkurat hva hun sjøl vil, til enhver tid. Sommeren 2021 må hun være klodens kuleste feministikon, kanskje sammen med Olivia Rodrigo. «Your Power», som hun synger. Her har du "Lost Cause":

Alt jeg skreiv om debutalbumet «When We All Fall Asleep, Where Do We Go?» kan jeg skrive om oppfølgeren. Dette er grenseløst nydelig popmusikk.

Og hun skriver poesi. Mange av hennes tekster kunne vært utgitt som rein lyrikk. Personlig så det holder, likevel aldri direkte (sjøl)utleverende. Tittelkuttet kunne vært litt jazzete populærmusikk på '50-tallet, før den midtveis totalt skifter karakter:

Musikken beskrives best som at den er Billie Eilishsk. Mange stjerner i popmusikken jobber et langt liv for virkelig å finne sin egen stemme. Billie Eilish gjorde det da hun var tenåring.

Er låtene og arrangementene tilbakeskuende? Både og. På den ene sida kunne disse sangene vært lagd for 50 år siden. På den andre sida – ingen gjorde det! Som original artist og utøver befinner hun seg i klasse med Billie Holiday. Oppå det hele er hun altså sin egen komponist.

Man skal være forsiktig med bruken av adjektiver, ikke minst i popmusikken. Men dette er helt sant: Billie Eilish er en sensasjon av det nærmest utenomjordiske slaget.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Billie Eilish befester sin stilling

(22.05.24) Et lite hvileskjær? Hun har råd til det. Det virker som om hun har vært her lenge, men den unge kvinnen fra Los Angeles kan fortsatt se fram til å fylle 23.


Billie Eilish sprenger taket så diamantene spruter

(06.10.21) I tilfellet Billie Eilish er det på sin plass å bruke slagordet fra en norsk sjokoladefabrikk: «Ingen over, ingen ved siden.» Nå topper hun plakaten under neste års Glastonbury-festival.


Hvilken vakker James Bond-låt!

(15.02.20) Når du som tenåring kommer fra dette med integriteten i behold. Ja, hva skal man si? I tilfellet Billie Eilish blir faktisk ord fattige.


Billie Eilish og Lana Del Rey - presented by Alicia Keys

(09.02.20) Jeg ser Alicia Keys som vertinne for årets Grammy-utdeling, og kommer på at jeg må si noen ord om to helt vesentlige utgivelser fra 2019 som jeg aldri fikk skrevet om. Nå når PULS er på lufta igjen, blir alt liksom så mye enklere.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.