This Year's Winner: Billie Eilish

Hun er 19 år, og har allerede i to år stått på pallen i øvelsen Verdens Største Popstjerne. Det skal sterke skuldre til å takle noe sånt.


Billie Eilish ser ut til å gi faen i det meste – utenom musikken. Hun kler seg i posete gevanter som om hun var på vei til et undergrunnsparty for freakere, for neste dag å dukke opp på forsida av Vogue i korsett. Kritikken hagler, uansett hva hun gjør.

Men hun insisterer på å gjøre akkurat hva hun sjøl vil, til enhver tid. Sommeren 2021 må hun være klodens kuleste feministikon, kanskje sammen med Olivia Rodrigo. «Your Power», som hun synger. Her har du "Lost Cause":

Alt jeg skreiv om debutalbumet «When We All Fall Asleep, Where Do We Go?» kan jeg skrive om oppfølgeren. Dette er grenseløst nydelig popmusikk.

Og hun skriver poesi. Mange av hennes tekster kunne vært utgitt som rein lyrikk. Personlig så det holder, likevel aldri direkte (sjøl)utleverende. Tittelkuttet kunne vært litt jazzete populærmusikk på '50-tallet, før den midtveis totalt skifter karakter:

Musikken beskrives best som at den er Billie Eilishsk. Mange stjerner i popmusikken jobber et langt liv for virkelig å finne sin egen stemme. Billie Eilish gjorde det da hun var tenåring.

Er låtene og arrangementene tilbakeskuende? Både og. På den ene sida kunne disse sangene vært lagd for 50 år siden. På den andre sida – ingen gjorde det! Som original artist og utøver befinner hun seg i klasse med Billie Holiday. Oppå det hele er hun altså sin egen komponist.

Man skal være forsiktig med bruken av adjektiver, ikke minst i popmusikken. Men dette er helt sant: Billie Eilish er en sensasjon av det nærmest utenomjordiske slaget.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Billie Eilish befester sin stilling

(22.05.24) Et lite hvileskjær? Hun har råd til det. Det virker som om hun har vært her lenge, men den unge kvinnen fra Los Angeles kan fortsatt se fram til å fylle 23.


Billie Eilish sprenger taket så diamantene spruter

(06.10.21) I tilfellet Billie Eilish er det på sin plass å bruke slagordet fra en norsk sjokoladefabrikk: «Ingen over, ingen ved siden.» Nå topper hun plakaten under neste års Glastonbury-festival.


Hvilken vakker James Bond-låt!

(15.02.20) Når du som tenåring kommer fra dette med integriteten i behold. Ja, hva skal man si? I tilfellet Billie Eilish blir faktisk ord fattige.


Billie Eilish og Lana Del Rey - presented by Alicia Keys

(09.02.20) Jeg ser Alicia Keys som vertinne for årets Grammy-utdeling, og kommer på at jeg må si noen ord om to helt vesentlige utgivelser fra 2019 som jeg aldri fikk skrevet om. Nå når PULS er på lufta igjen, blir alt liksom så mye enklere.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.