Soft jazz. Musikk som smører øregangene.

Det kommer stadig vakker musikk fra skogene i Maridalen.


Trioen Anders Hefre (saksofon og fløyte), Jonas Kilmork Vemøy (trompet) og Andreas Rødland Haga (kontrabass) opererer nærmest i eget lende – tilsynelatende uten å kikke verken hit eller dit blant kompanjonger.

De har tidligere dratt veksler på støttende hender og føtter fra perkusjonisten Erland Dahlen. Nå er Dahlen nærmest som et fullverdig bandmedlem å regne. I tillegg får vi gjesteopptreden av gitaristen Emil Brattested.

Begge tilkomstene til Maridalen fungerer ypperlig, fordi de forstår essensen i Maridalens musikk. Her skal ting gå stille og rolig for seg. Ingen eksplosjoner av noen art. Nok av plass til improvisasjon, men også mye ferdigskrevet materiale.

Vemøy og Hefre spiller ofte unisont, gjennom lange partier. De minner om Miles Davis og Wayne Shorter da storhetene spilte inn «Nefertiti» (1968).

Og bedre anbefaling er det vel vanskelig å formulere?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tid for å nyte behaget i Maridalen

(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.


Lars Lillo-Stenberg med jazzkomp

(17.06.25) Visesang og jazz i skjønn forening? Beviset finner du hos Lars Lillo-Stenberg og Maridalen.


Betagende jazz fra Maridalen kirke

(29.03.22) The Beatles spilte inn mesteparten av «Let It Be» i en diger lagerhall. Her er det kirken i Maridalen som gjelder.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.