Soft jazz. Musikk som smører øregangene.

Det kommer stadig vakker musikk fra skogene i Maridalen.


Trioen Anders Hefre (saksofon og fløyte), Jonas Kilmork Vemøy (trompet) og Andreas Rødland Haga (kontrabass) opererer nærmest i eget lende – tilsynelatende uten å kikke verken hit eller dit blant kompanjonger.

De har tidligere dratt veksler på støttende hender og føtter fra perkusjonisten Erland Dahlen. Nå er Dahlen nærmest som et fullverdig bandmedlem å regne. I tillegg får vi gjesteopptreden av gitaristen Emil Brattested.

Begge tilkomstene til Maridalen fungerer ypperlig, fordi de forstår essensen i Maridalens musikk. Her skal ting gå stille og rolig for seg. Ingen eksplosjoner av noen art. Nok av plass til improvisasjon, men også mye ferdigskrevet materiale.

Vemøy og Hefre spiller ofte unisont, gjennom lange partier. De minner om Miles Davis og Wayne Shorter da storhetene spilte inn «Nefertiti» (1968).

Og bedre anbefaling er det vel vanskelig å formulere?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lars Lillo-Stenberg med jazzkomp

(17.06.25) Visesang og jazz i skjønn forening? Beviset finner du hos Lars Lillo-Stenberg og Maridalen.


Betagende jazz fra Maridalen kirke

(29.03.22) The Beatles spilte inn mesteparten av «Let It Be» i en diger lagerhall. Her er det kirken i Maridalen som gjelder.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.