Betagende jazz fra Maridalen kirke

The Beatles spilte inn mesteparten av «Let It Be» i en diger lagerhall. Her er det kirken i Maridalen som gjelder.


Religiøs musikk? Egentlig ikke. Men det kommer vel an på øra som hører. Maridalen gir rom for tanker i de fleste retninger.

I jazzen – for dette er jazzmusikk – er en trio vanligvis ensbetydende med trommer, bass og piano. Maridalen er ganske annerledes satt opp. Trompet (Jonas Kilmork Vemøy), saksofon (Anders Hefre), kontrabass (Andreas Rødland Haga). Dermed låter de helt annerledes enn noen annen jazz-trio du har hørt.

De framfører melodisk orientert jazz, i betydning at temaene er grundig nedskrevet i notetegn. De har mye til felles med Eple trio, ikke minst når eplene får følge av Mathias Eick.

Lån øre til «I havn», og du skjønner hva jeg mener. Da har du virkelig kommet i havn.

Som trompeter, sklir Jonas Kilmork Vemøy sømløst inn i tradisjonen der Nils Petter Molvær og Arve Henriksen befinner seg. Mye luft – og sånn spiller også Hefre og Rødland Haga.

Her har du trioen live fra Fosnavåg konserthus i fjor høst:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Lars Lillo-Stenberg med jazzkomp

(17.06.25) Visesang og jazz i skjønn forening? Beviset finner du hos Lars Lillo-Stenberg og Maridalen.


Soft jazz. Musikk som smører øregangene.

(16.05.24) Det kommer stadig vakker musikk fra skogene i Maridalen.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.