Betagende jazz fra Maridalen kirke

The Beatles spilte inn mesteparten av «Let It Be» i en diger lagerhall. Her er det kirken i Maridalen som gjelder.


Religiøs musikk? Egentlig ikke. Men det kommer vel an på øra som hører. Maridalen gir rom for tanker i de fleste retninger.

I jazzen – for dette er jazzmusikk – er en trio vanligvis ensbetydende med trommer, bass og piano. Maridalen er ganske annerledes satt opp. Trompet (Jonas Kilmork Vemøy), saksofon (Anders Hefre), kontrabass (Andreas Rødland Haga). Dermed låter de helt annerledes enn noen annen jazz-trio du har hørt.

De framfører melodisk orientert jazz, i betydning at temaene er grundig nedskrevet i notetegn. De har mye til felles med Eple trio, ikke minst når eplene får følge av Mathias Eick.

Lån øre til «I havn», og du skjønner hva jeg mener. Da har du virkelig kommet i havn.

Som trompeter, sklir Jonas Kilmork Vemøy sømløst inn i tradisjonen der Nils Petter Molvær og Arve Henriksen befinner seg. Mye luft – og sånn spiller også Hefre og Rødland Haga.

Her har du trioen live fra Fosnavåg konserthus i fjor høst:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Lars Lillo-Stenberg med jazzkomp

(17.06.25) Visesang og jazz i skjønn forening? Beviset finner du hos Lars Lillo-Stenberg og Maridalen.


Soft jazz. Musikk som smører øregangene.

(16.05.24) Det kommer stadig vakker musikk fra skogene i Maridalen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.