New Model Army: Unbroken

I snart 44 år har New Model Army gitt oss bra musikk. Hver gang ei ny skive annonseres lurer jeg på om dette blir den første dårlige. Et band må da gå tom for gode låter etter så mange år?


Så kommer neste skive, gjerne i form av en cd i posten fra min kjære engelske søster, og den havner raskt i cd-spilleren i bilen. Og den har en tendens til å bli der i lange tider, for NMA har tilsynelatende aldri tenkt å gi ut noe som er dårlig.

«Unbroken» er deres 16. studioskive og energien man er bortskjemt med er der fra første tone. «First Summer After» fikk vi som forsmak i november og ventetiden har vært lang. Den er ei skikkelig sommersang, som tittelen lover. Den går rett over i «Language» som har en fryktelig absurd video (de kunne kanskje tatt litt lærdom av Blind Channel) men det spiller ingen rolle. New Model Army skal man danse til, ikke sitte og glane på på ei skjerm.

Musikken til New Model Army er på mange måter herlig tidløs. De har funnet en formel som funker og holder seg til den. «We choose it we own it» synger Justin Sullivan på «Reload», som er NMA på sitt aller, aller beste synes jeg. Teksten er rå, politisk og kontrær, og melodien er (i mine ører) allerede en klassiker. Når jeg hører på skiva, må jeg spille «Reload» minst to ganger fordi det er så mange lag, det er så mye som skjer, den er deilig vidunderlig rebelsk! Teksten er like samfunnskritisk som forventet. Storbritannia post-Brexit blir bare verre og verre for alle ikke-etonians, de som er født med sølvsleiv i kjeften, som nyter godt av et nettverk av usosiale pariaer.

Jeg skal ikke si hva jeg synes om et samfunn der barn produserer barn som selges til pedofile for at familien skal ha råd til vassgraut og heroin, et samfunn der titusentalls unger hvert eneste år fødes inn i en eksistens uten noen som helst jobb- eller fremtidsutsikter.

67 år gammel har Justin Sullivan rukket å bli, men stemmen er den samme – like rå, like intens, like fantastisk som alltid. At han er den eneste gjenværende av originalbesetningen betyr ingenting. New Model Army har alltid hatt dyktige musikere.

Videoen til «I Did Nothing Wrong» består av et eneste bilde, av et engelsk postkontor. Kortversjonen for de som ikke har fått det med seg: mellom 1999 og 2015 ble nesten tusen postmestre dømt for underslag, tyveri og ulovlig regnskapsføring grunnet feilaktig programvare. Flere tusen andre ble tiltalt men ikke dømt (sakene deres rakk ikke bli presedert før myndighetene måtte innrømme at det var feil ved programvaren). Minst fire av de dømte tok selvmord. Snakk om justismord.

Justin Sullivan må kunne kalles en poet, for tekstene hans er fantastiske. Jeg håper at en bok med hans samlede verker kommer på et tidspunkt, for de forteller mye av historien om Storbritannia de siste noenogførti år.

Dessverre besøker de ikke Norge når de skal på turné i år. Det er synd, for beina mine danser litt ufrivilig her jeg sitter og skriver. Konserter med NMA er energiske og rå, så jeg får heller danse meg over grønn mose når den dukker opp om noen uker eller måneder.

Låtliste: First Summer After // Language // Reload // I Did Nothing Wrong // Cold Wind // Coming or Going // If I Am Still Me // Legend // Do You Really Want // Idumea // Deserters


Del på Facebook | Del på Bluesky

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


New Model Army er i gang - igjen

(22.11.23) Fire år har gått siden “From Here” ble spilt inn på Giske utenfor Ålesund. For to år siden var jeg i Nottingham for en fantastisk 40-års feiring av Yorkshirebandet (som strengt tatt skulle vært i 2020, men det ble av naturlige grunner utsatt). I løpet av de første 40 årene har de greid å gi ut femten studioskiver, fire liveskiver, elleve samlealbum samt et utall singler, EPer og videoskiver.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.