Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro Foto: Gry Cecilie Spro

Bildespesial: Embla and the Karidotters på Øyafestivalen


Embla and the Karidotters / Øyafestivalen, Tøyenparken / 10.08.23


Embla and the Karidotters kom sammen i 2019, men venta til i år med å gi ut sitt debutalbum - "Hello, I'm Embla". Frontfigur Embla Karidotter var tidligere kjent som trommeslager i Razika. For øvrig består bandet av medlemmer fra nettopp Razika, Slomosa, Honningbarna og Aiming for Enrike.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Embla and the Karidotters

(08.06.24) Med Embla and the Karidotters flyttet Country til byen. Vår minireporter bet seg merke i en historie om hvor feil ekskjærester kan ta.


Bildespesial: Beharie på Øyafestivalen

(13.08.23) Kanskje er han landets største, unge håp innen soul/R&B?


Bildespesial: Lars Vaular på Øyafestivalen

(13.08.23) En bergenser, som ikke heter Jan Eggum, og som blir en av landets store prisgrossister? Lars Vaular.


Bildespesial: Viagra Boys på Øyafestivalen

(12.08.23) Viagra Boys kommer fra Stockholm. Og er alt annet enn et boyband! Potent punk!


Bildespesial: Jockstrap på Øyafestivalen

(12.08.23)


Embla Karidotter goes country

(06.02.21) Kan man gå fra å slå trommer i pop-skrangle-orkesteret Razika, til å komme ut på andre sida som gitarist og vokalist i et reinspikka countryband?


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.