Embla Karidotter goes country

Kan man gå fra å slå trommer i pop-skrangle-orkesteret Razika, til å komme ut på andre sida som gitarist og vokalist i et reinspikka countryband?


Embla Karidotter har gjort nettopp det. Om vi legger til at hun også skriver låtene, er det mulig å si at hun faktisk har tatt en «Dave Grohl»! Men der stopper også enhver form for sammenligning.

Embla har fått med seg et rutinert lag. Nils Jørgen Nilsen (Honningbarna) slår trommer, Tor-Arne Vikingstad fra Sløtface spiller gitar, Simen Følstad Nilsen fra Aiming For Enrike spiller lap steel. På bass har hun tatt med seg Marie Moe fra Razika. Sammen har de altså blitt Embla and The Karidotters.

De spiller reinspikka, tradisjonell country. Ikke nymotens country – kompet i «I Drink» kunne vært kompet til Johnny Cash. Oden til hjembyen – «Bergen Blues» - måtte vel komme, og kunne like gjerne vært en kjærlighetssang til hvilken som helst småby i Midt-Vesten. «Hopeless Romantic» er helt nedpå, og handler om den voldsomme trangen til alltid å ha en kjæreste. Til «Kulturstripa» i NRK P2 forteller Embla at hun i en alder av 29 år ikke har vært singel siden hun var 14!

«Burn the City Down» har et snev av Twin Peaks over seg - så som du vel forstår, er dette en ganske variert debut, reint stemningsmessig.

Den er også variert i kvalitet. Mer presist – dette er på det jevne hele veien. Sjarmerende, men aldri mer enn bare helt OK.

EMBLA AND THE KARIDOTTERS
Howling
Die Without Your Boots On Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Embla and the Karidotters

(08.06.24) Med Embla and the Karidotters flyttet Country til byen. Vår minireporter bet seg merke i en historie om hvor feil ekskjærester kan ta.


Bildespesial: Embla and the Karidotters på Øyafestivalen

(12.08.23)


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Elegant tegneserie om Frank Zappa

(11.11.25) Frank Zappas (1940-93) karriere skulle mildt sagt komme til å utvikle seg i retning et stykke utafor allfarvei. Ikke rart hans liv egner seg til å fortelles i tegnestripe-form.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.