Embla Karidotter goes country

Kan man gå fra å slå trommer i pop-skrangle-orkesteret Razika, til å komme ut på andre sida som gitarist og vokalist i et reinspikka countryband?


Embla Karidotter har gjort nettopp det. Om vi legger til at hun også skriver låtene, er det mulig å si at hun faktisk har tatt en «Dave Grohl»! Men der stopper også enhver form for sammenligning.

Embla har fått med seg et rutinert lag. Nils Jørgen Nilsen (Honningbarna) slår trommer, Tor-Arne Vikingstad fra Sløtface spiller gitar, Simen Følstad Nilsen fra Aiming For Enrike spiller lap steel. På bass har hun tatt med seg Marie Moe fra Razika. Sammen har de altså blitt Embla and The Karidotters.

De spiller reinspikka, tradisjonell country. Ikke nymotens country – kompet i «I Drink» kunne vært kompet til Johnny Cash. Oden til hjembyen – «Bergen Blues» - måtte vel komme, og kunne like gjerne vært en kjærlighetssang til hvilken som helst småby i Midt-Vesten. «Hopeless Romantic» er helt nedpå, og handler om den voldsomme trangen til alltid å ha en kjæreste. Til «Kulturstripa» i NRK P2 forteller Embla at hun i en alder av 29 år ikke har vært singel siden hun var 14!

«Burn the City Down» har et snev av Twin Peaks over seg - så som du vel forstår, er dette en ganske variert debut, reint stemningsmessig.

Den er også variert i kvalitet. Mer presist – dette er på det jevne hele veien. Sjarmerende, men aldri mer enn bare helt OK.

EMBLA AND THE KARIDOTTERS
Howling
Die Without Your Boots On Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Embla and the Karidotters

(08.06.24) Med Embla and the Karidotters flyttet Country til byen. Vår minireporter bet seg merke i en historie om hvor feil ekskjærester kan ta.


Bildespesial: Embla and the Karidotters på Øyafestivalen

(12.08.23)


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.