Embla Karidotter goes country

Kan man gå fra å slå trommer i pop-skrangle-orkesteret Razika, til å komme ut på andre sida som gitarist og vokalist i et reinspikka countryband?


Embla Karidotter har gjort nettopp det. Om vi legger til at hun også skriver låtene, er det mulig å si at hun faktisk har tatt en «Dave Grohl»! Men der stopper også enhver form for sammenligning.

Embla har fått med seg et rutinert lag. Nils Jørgen Nilsen (Honningbarna) slår trommer, Tor-Arne Vikingstad fra Sløtface spiller gitar, Simen Følstad Nilsen fra Aiming For Enrike spiller lap steel. På bass har hun tatt med seg Marie Moe fra Razika. Sammen har de altså blitt Embla and The Karidotters.

De spiller reinspikka, tradisjonell country. Ikke nymotens country – kompet i «I Drink» kunne vært kompet til Johnny Cash. Oden til hjembyen – «Bergen Blues» - måtte vel komme, og kunne like gjerne vært en kjærlighetssang til hvilken som helst småby i Midt-Vesten. «Hopeless Romantic» er helt nedpå, og handler om den voldsomme trangen til alltid å ha en kjæreste. Til «Kulturstripa» i NRK P2 forteller Embla at hun i en alder av 29 år ikke har vært singel siden hun var 14!

«Burn the City Down» har et snev av Twin Peaks over seg - så som du vel forstår, er dette en ganske variert debut, reint stemningsmessig.

Den er også variert i kvalitet. Mer presist – dette er på det jevne hele veien. Sjarmerende, men aldri mer enn bare helt OK.

EMBLA AND THE KARIDOTTERS
Howling
Die Without Your Boots On Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Embla and the Karidotters

(08.06.24) Med Embla and the Karidotters flyttet Country til byen. Vår minireporter bet seg merke i en historie om hvor feil ekskjærester kan ta.


Bildespesial: Embla and the Karidotters på Øyafestivalen

(12.08.23)


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.