Babymetal og idiotiske fotokontrakter

I den grad du ser på bildene: Ja, det er kun ett bilde fra denne konserten. Ikke fordi jeg ikke tok masse bilder, eller at de ble elendige, for det ble mange dritkule! Men fordi managementet til Babymetal ikke godkjente andre enn dette ene.

---

Babymetal / Sentrum Scene / 29.04.23

Av Siri Bjoner // 03.05.23

---

Fotokontrakter er et hett tema blant konsertfotografer. Vi hater dem. Noen er mer morsomme (Sisters of Mercy skulle ha kopi av alle bildene – og gitaristen ble overveldet og superhæppi for å få tilsendt bilder, for de ante ingenting om den kontrakten), mens andre bedriver storstilt sensur.

Og det er ingen som liker sensur, aller minst jeg.

I motsetning til Babymetals management, altså.

To personer i deres entourage skal ha tilsendt max 24 bilder, og så skal de sende det videre til management som kan bruke så lang tid de selv ønsker for å kanskje godkjenne ett eller flere bilder som kan brukes til anmeldelsen man skriver i et bestemt media. Ingen andre steder. Man er heller ikke sikret å få godkjent noen bilder.

Kontrasten til hovedattraksjon Sabaton er enorm. Der hadde fotografene mer eller mindre fritt leide gjennom hele konserten.

Ironisk nok hadde det blitt mange gode bilder dersom jeg hadde brukt mobilen fra salen – og ingen hadde stoppa meg. Jeg minner gjerne om lederen til vår redaktør etter Beck & Depp i fjor. Det er fristende å kaste kontrakta, men det var nok enklere i predigitale tider. Boikott av artister som har kjipe begrensninger på foto er mer fristende, men det er ikke alltid det er en reell mulighet: Skulle vi unnlatt å anmelde Iron Maiden som var headliner på Tons of Rock i fjor?

Det var et par andre kontraktsband på Tons of Rock i fjor. Der funka det at ingen skrev under på kontraktene. Jeg tror ikke en komplett fotoboikott fra fotografer i Norge vil ha noe som helst å si for BABYMETAL, for jeg mistenker at managementet gir fullstendig blaffen i slikt.

Jeg er fordomsfull nok (fordi jeg jobbet i musikkbransjen på 90-tallet) til å tenke at det sitter en feit gammel japaner et sted som sutter på sigaren sin og styrer dette. Jeg er fordomsfri nok til å tenke at det godt kan være at feitingen er erstattet med en ung, alsnk kvinne som sutter på grønnkålsmoothien sin med den samme jernhånden.

Jeg synes dette er skikkelig vanskelig. Jeg regner med det blir kontrakter på Tons of Rock til sommeren og er frista til å ta bilder av kontraktbanda fra sletta. Da slipper jeg å stresse med kontrakt, og vi får bilder vi fritt kan bruke. Vi kan faktisk få veldig bra bilder på den måten. For deri ligger problemet: På en hvilken som helst konsert taes det tusenvis av bilder og hundrevis av filmer som deles i hytt og pine over alt på nettet, uten restriksjoner.

Og selv om jeg gjerne skulle vært solidarisk i en boikott, har jeg samtidig en plikt til oppdragsgiver (Tons of Rock og Musikkavisen Puls), og det er ikke de som styrer helveteskontraktene.

Konserten? Jeg hadde faktisk skrevet en lang og dritkul sak, men jeg har ventet på tilbakemelding fra managementet.

Samtidig har jeg litt blodfeminist i meg, så her kommer kortversjonen. Jeg synes forskjellsbehandlingen i musikkbransjen suger. Jeg synes BABYMETAL fikk (og får) ufortjent mye tyn, fordi de var unge, japanske jenter da de begynte, søte som sukker. Hvorfor var det greit med puddelrockerne på 80-tallet som gikk på scenen som drag queens men ikke faktiske kvinner? Ja, vi hadde noen. Lita Ford. Wendy O. Williams. Joan Jett. Doro Pesch, Nina Hagen, Debbie Harry, Siouxsie Sioux, Poly Styrene. Men historiene deres er ikke nødvendigvis hyggelig lesning. Hvorfor blir mannlige konseptband tatt seriøst, men ikke kvinnelige? Da Rock Bitch spilte på Mars i 1998 var det ingen som sa et ord om at de faktisk var dyktige musikere og hadde kule låter!

Og jeg føler at kawaiimetalpionerene Suzuka Nakamoto, Moa Kikuchi og Momoko Okazaki er litt i samme posisjon (uten sammenligning for øvrig). Musikken deres er absolutt ikke dårlig. Det er strømlinjeformet perfekt, litt som Justin Bieber og One Direction - og jeg aner ikke hvem andre som er “store” lenger. De har bare valgt seg feil genre. Jenter skal ikke spille metall, med mindre det er symfonisk som Within Temptation eller Epica (dog finnes det heldigvis unntak, som Tatiana Shmailyuk i Jinjer).

Setliste: BABYMETAL DEATH, Megitsune, PA PA YA!!, METAL KINGDOM, Monochrome, Gimme Chocolate!!, Road of Resistance

---

Del på Facebook | Del på Bluesky