Kommer PULS til å anmelde Bryan Adams-konserten?

Bryan Adams spiller for et fullsatt Oslo spektrum tirsdag til uka. Men du får ikke lese ei linje eller se et bilde fra konserten i norsk presse. Eller …? Kanskje i PULS.

Av Arild Rønsen, Redaktør // 06.03.20

---

Det handler om fotokontrakter. I praksis fotoforbud. Jeg skal forklare, men finner først fram refrenget i ei gammel vise:

Ja i bakvendtland, der kan alt gå an
Der er de like tøysete og rare alle mann

Fotokontrakter ved konserter i 2020 er virkelig prototypen på Bakvendtland. Da jeg var heldig nok til å være til stede på Simple Minds tidligere denne uka, sto jeg bak rundt regna 1000 mennesker. 900 av dem hadde mobilen oppe – og filma video og bilder så det sto etter!

Nå var det ikke fotoforbud for norsk presse denne kvelden, men det samme scenarioet vil hundre prosent sikkert utspille seg i Spektrum under Bryan Adams-konserten tirsdag. «Alle» vil ha med seg et minne fra konserten. Og det er selvfølgelig umulig å nekte folk å ta opp telefonen sin for å ta et bilde.

For å forhindre noe sånt, må arrangørene forlange at publikum legger igjen telefonene sine i «resepsjonen». Da nærmer vi oss tilstander i samfunn vi helst ikke vil sammenlignes med, og et sånt system er naturligvis ikke gjennomførbart.

Så hva inneholder en gjennomsnittlig fotokontrakt for pressen? Kontrakten som skal underskrives kan være på et sted mellom fire og 20 sider, og setter solide begrensninger for bruken av bildene som blir tatt under konserten. De kan ikke videreselges, må bare brukes én gang etc. etc. Dusteregler, fra ende til annen - ikke minst fordi de ikke lar seg kontrollere. Som sagt: I dag er alle i publikum fotografer.

Her i PULS har vi i hele min redaktørtid, som starta for 35 år siden, konsekvent brutt disse reglene. Noen ganger har vi skrevet under fotokontrakten, som regel ikke. Men vår praksis har alltid vært den samme: Vi har publisert bilder fra konsertene vi dekker. Mange av bildene har altså vært «forbudte». Men vi har aldri hørt et pip fra arrangøren etter at vi publiserte dem!

Kort fortalt: Fotokontrakter handler i sin essens om de velfylte bankkontiene til overbetalte advokater i Los Angeles. Ofte veit ikke en gang artistene sjøl om at disse kontraktene eksisterer. For noen år siden snakka jeg med Sting backstage under Moldejazz. Jeg sa at vi gjerne ville ta bilder fra konserten, men at en «kontrakt» ikke tillot oss det.

Sting sa: - What the fuck!? Take your pictures! As many as you want! And for God’s sake – publish them!

Sting kom fort til sakens kjerne. Saken er jo at artistene lever av publisitet. Så hvorfor kan ikke norsk presse få lov til å ta bilder av Bryan Adams? Det spørsmålet kan bare besvares fra advokatkontoret i Los Angeles. Og det svaret vil være komplett uleselig og totalt meningsløst i innhold – men helt sikkert formulert over 20 A4-sider. Til en pris av en million dollar per side.

Vi står altså overfor et dilemma, som Radioresepsjonen ville formulert det. Skal vi skrive om konserter våre lesere ønsker at vi skal skrive om? Eller skal vi la oss styre av dressene i Los Angeles?

Jeg tror jeg veit hvilket standpunkt PULS vil havne på. Time will show. Det tar som kjent bare brøkdelen av ett sekund å ta et bilde.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky