Weyes Blood innfrir – langt utafor «indie»
«Født» som indie-artist. I dag lever hun godt i det streite pop/rock-miljøet.
Weyes Blood – født Natalie Laura Mering i 1988 - er såkalt multi-instrumentalist, og har fortid i «indie». Hun spilte i sin tid faktisk bass i et temmelig frikete rockeband som kalte jeg Jackie-O Motherfucker. Hun gikk solo i 2006, og dette er hennes femte album under navnet Weyes Blood.
Det store gjennombruddet kom med «Titanic Rising» i 2019. Med «And In The Darkness, Hearts Aglow» befester hun sin posisjon i temmelig streit pop/rock-format. Du ble kanskje kjent med henne, da hun i fjor sang sammen med Lana Del Ray og Zella Day i Joni Mitchels «For Free»?
Er det ikke litt Girl in Red og Billie Eilish i dette? Og ganske mye «hippie». Og selvfølgelig – Joni Mitchell. Alt på dette albumet låter som et ekko av Joni Mitchell. En myk utgave av Joni Mitchell. Arrangementene er prega av varsomme synther, noen ganger med et akustisk piano i front. Eksempel: «Children Of The Empire».
Hun skriver ikke akkurat oppkvikkende tekster. Det er mer «untergang», men ikke fortidas begredeligheter. Albumet er komponert med Covid-19 som bakteppe. Her har du åpningslåta på albumet:
Ikke alt er like silkemykt, men kompassnåla er satt. Det låter nydelig.
Del på Facebook | Del på Bluesky