70 år - og helt inn til beinet

I dag fyller Jonas Fjeld 70 år! Og finere bursdagspresang kunne han ikke gitt - verken til seg sjøl eller til alle vi som har lært å elske ham.


Han synger på engelsk i sin 70-årsfeiring. Unntaket er Arne Svingens tekst «Vi veit aldri», en klassisk bluegrass-låt med banjo og fiolin. Men han byr på overraskelser. «I Can Dance» er rein soul! Med blåsere og fett orgel!

Terje Nilsen har skrevet all musikken sjøl, mens de fleste tekstene er signert Hugh Moffat. Man gjør hva man kan best her i verden; en god leveregel.

Jevnt over går det stille og rolig for seg. Jonas Fjeld befinner seg midt i sentrum av «americana». Kompositorisk utfordrer han sjelden; her er ikke fullt av dissonanser. Men alt låter likevel helt nytt. Det fins ikke én låt på dette albumet som får deg til å tenke at «den har jeg kanskje hørt før».

Jeg har vært innom klassisk soul-inspirasjon, og byr han kanskje på enda mer nytt? Han gjør faktisk det. «Love Strikes» høres ut som en ny låt fra Dance With A Stranger! Mye av denne feelinga ligger i det faktum at produsenten Ole Jørgen Myklebust får utløp for sine evner som trompeter.

Han avslutter med «Sansa’s Wedding Song»; kammer-pop. Cello, klarinett, fiolin, trombone, trompet og flygel.

Etter noen år i bransjen har jeg opparbeida meg en velutvikla allergi mot uttrykk som «verdensklasse», «the best ever» etc. – ja, du skjønner hva jeg mener. Men dette veit jeg:

Jonas Fjeld har aldri vært bedre på plate. Blir det vakrere enn duett mellom Jonas Fjeld og Rebekka Nilsson?

Gratulerer med dagen, Jonas Fjeld!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Jonas Fjeld feirer 70-årsdagen på veien

(17.03.22) 70 år og like blid. Jonas Fjeld kjører i 70-sonen.


Intimkonsert med Jonas Fjeld og Judy Collins

(11.09.21) Intimt? I Oslo Konserthus? Ja, nettopp. Judy Collins og Jonas Fjeld eier salen, og bråkete blir det aldri.


Jonas Fjeld på gamle rocke-tomter

(15.05.21) De kaller seg Redd Jasper, og «debuterer» med en EP. Jeg skriver bevisst «debuterer» i anførsel, for dette er et lag som har vært ute en vinternatt før.


I skyggen av et annet sted, ei anna tid

(10.05.15) 62 år er ingen alder. Jonas Fjeld har lagd sin beste plate noensinne.


Jonas Fjeld: Tidevann

(04.09.01) Sett over langen: Med mulige unntak for Bjørn Eidsvåg og Ole Paus, er nok Jonas Fjeld vår aller jevneste artist. I år etter år leverer han, på et nesten skremmende høyt nivå. Mer og mer framstår han som Mr. Roots her hjemme.


Svært nok

(19.04.99) Tenk å være så svær, og samtidig så til de grader normal. Jonas Fjeld er behageligheten sjøl.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.