Jonas Fjeld: Tidevann

Sett over langen: Med mulige unntak for Bjørn Eidsvåg og Ole Paus, er nok Jonas Fjeld vår aller jevneste artist. I år etter år leverer han, på et nesten skremmende høyt nivå. Mer og mer framstår han som Mr. Roots her hjemme.


Musikalsk er han tryggheten sjøl. Han kan dette nå - å lage sanger av en type som gjør at han hjelpe de mange som vil synge hans sanger i egne hjem med slike akkordrekker: D-A-D, D-A-E. Så enkelt kan det gjøres, og Jonas Fjeld gjør det som regel så enkelt.

Dette betyr ikke at musikken alltid er enkel. Han har nemlig med seg musikere som er minst like drevne i faget. Geir Sundstøl, Knut Reiersrud, Per Hillestad - de er i stand til å gjøre enhver tre-grepslåt til et univers av toner og klanger!

Minst merittert er nok bassisten Per Mathiesen, som imidlertid gjør en ytterst stødig jobb.

Det gjør også Nils Mathisen - kanskje er de i familie? Felespillet han presterer i "Herover Engler" er svinaktig flott. Det er forresten også kompet hans. Så enkelt, og så effektfullt, kan det gjøres.

Og Johan Egdetveit på trekkspill i zydeco-låta "Soningsudyktig"... Som en god venn av meg pleier å si det: - Arild, detta er ordendtlig musikk.

Beste låt heter "Feit Tirsdag", ikledd en bitende tekst slik bare Ole Paus kan glefse. Hadde du kanskje glemt at Jonas Fjeld er en rev på elektrisk gitar? Her har du i så fall en usedvanlig god mulighet til å friske på hukommelsen. Om ikke riffet ligger farlig nær hva Lars Lillo-Stenberg kom opp med til "Kokken Tor"?

Det bryr i hvert fall ikke meg, for dette er strålende!

Jeg tror jeg bare har en skikkelig innvending mot dette materialet. Det handler om sangen som kort og godt heter "Sangen".

Ole Paus har påny kommet opp med en sinnsykt bra tekst! Det musikalske er i samme klasse, slik at helheten lar seg sammenlikne med vidunderet av en låt Paus en gang skreiv til Sissel Kyrkjebø, "Innerst I Sjelen". (Til OL på Lillehammer, av alle evenement!) Her skulle dere turt å virkelig køle på, kjære venner! Full pupp, som det gjerne heter i deres kretser: Fullt gospelkor! Og Iver Kleive på orgel!

Jonas Fjeld lever innimellom i fare for å bli en smule pompøs, men - akkurat her - her burde noen tillatt seg å ta'n helt ut.

Så mye mer er det vel ikke å si? "Tidevann" er ei fabelaktig flott plate.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


70 år - og helt inn til beinet

(24.09.22) I dag fyller Jonas Fjeld 70 år! Og finere bursdagspresang kunne han ikke gitt - verken til seg sjøl eller til alle vi som har lært å elske ham.


Jonas Fjeld feirer 70-årsdagen på veien

(17.03.22) 70 år og like blid. Jonas Fjeld kjører i 70-sonen.


Intimkonsert med Jonas Fjeld og Judy Collins

(11.09.21) Intimt? I Oslo Konserthus? Ja, nettopp. Judy Collins og Jonas Fjeld eier salen, og bråkete blir det aldri.


Jonas Fjeld på gamle rocke-tomter

(15.05.21) De kaller seg Redd Jasper, og «debuterer» med en EP. Jeg skriver bevisst «debuterer» i anførsel, for dette er et lag som har vært ute en vinternatt før.


I skyggen av et annet sted, ei anna tid

(10.05.15) 62 år er ingen alder. Jonas Fjeld har lagd sin beste plate noensinne.


Svært nok

(19.04.99) Tenk å være så svær, og samtidig så til de grader normal. Jonas Fjeld er behageligheten sjøl.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.