Intimkonsert med Jonas Fjeld og Judy Collins

Intimt? I Oslo Konserthus? Ja, nettopp. Judy Collins og Jonas Fjeld eier salen, og bråkete blir det aldri.

---

Jonas Fjeld/Judy Collins / Oslo Konserthus / 10.09.21

Av Arild Rønsen // 11.09.21

---

Hele kulturlivet ble hardt ramma av covid-19. Men pandemien har nok vært mer irriterende for noen enn for andre. I 2019 ga de ut «Winter Stories», et album som gikk helt til topps på Billboards country-liste! Konsertscenene i USA lå med andre ord for deres føtter. Så kom altså korona-helvete. Bittert.

Som albumtittelen antyder, er musikken like kritthvit som Judy Collins’ hårmanke. (Hun ble født 1. mai 1939.) Vi befinner oss i Amerika, og helt opplagt i Nord-Amerika, og like opplagt ikke i verken New Orleans eller San Franciso. Østkysten, til nød i retning Midtvesten – med sterke bånd til Irland.

Etter en halvtimes tid forlater «de to eldste» scenen, og overlater den til sitt norske band – Strengeplukk. De er minst like gode som bandet som spiller på plata, Chatham County Line. Strengeplukk er et bluegrass-band bestående av fem herrer som først og fremst trakterer diverse akustiske strengeinstrumenter pluss lapsteal. Fiolin, banjo, mandolin, gitar – og sikkert noen varianter jeg ikke gjenkjente eller kan navnet på.

De har base i Stavanger, og er dritgode! Så godt som hele gjengen viser seg i tillegg fram som høyst kapable vokalister.

Både Jonas Fjeld og Judy Collins er flinke til å godsnakke med publikum. Ingen av dem holder lange foredrag, men formidler hva de har på hjertet i en varm tone. Det er morsomt å høre Judy Collins fortelle om den gangen hun fikk telefon fra Al Kooper, han som grunnla Blood, Sweat & Tears. Klokka var tre på natta, og han ville hun skulle høre en ny sang hans gjest hadde lagd. Det var kanskje den første gangen noen på utsida fikk høre Joni Mitchell synge «Both Sides, Now»?

Vi får både den og «River» fra Joni Mitchells repertoar, mens Jonas Fjeld gir til beste tre låter fra sitt solo-repertoar. Han begynner med «Nerven i min sang», den første sangen han skreiv sammen med Ole Paus – og i kveld fikk han ikke besøk av en veps i kjeften, slik naturen ville det under en konsert på torget i Drammen for noen år siden!

Han fortsetter med «Den svarte elva», som mye er historia om «den dagen jeg ble mann». Mangt og meget har visst foregått under broa som binder sammen Strømsø og Bragernes. Og ingen trekker ham i tvil når han forteller at «Engler i snøen» faktisk forandra hans liv. «Angels In The Snow» er like vakker i duett med Judy Collins som originalen.

Jonas Fjeld drar også fram to-tre låter fra sitt samarbeid med Rick Danko og Eric Andersen. Og se så, om ikke Jonas Fjeld kan se tilbake på ikke bare én, men to førsteplasser i landet han ynder å kalle Sambandsstatene. I 1999 fikk trioen Danko/Fjeld/Andersens «Ridin’ On The Blinds» merkelappen «best contemporary album om the year»!

Judy Collins viser seg også fram som en habil pianist, et instrument som ellers er forbeholdt musical director Russel Walden.

«Northwest Passage» er et klart høydepunkt, mens jeg ikke er overhappy med Judy Collins i «Highwayman». Det er virkelig ikke enkelt for en kvinnelig solist og erstatte herrene Johnny Cash, Kris Kristofferson, Waylon Jennings og Willie Nelson.

Det ble en vakker og altså intim kveld – og det er ikke alltid det synes passende å avslutte med «Amazing Grace». I Konserthuset syntes det ganske enkelt helt naturlig.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky