Vellykket Månelanding i Fredrikstad

(Fredrikstad/PULS): Månefestivalen i Fredrikstad er verken øde, kald eller mørk. Det er en folkefest med food trucks, grønne parker, fersk oliven og rykende kaffe, men også en fest for øret for musikkelskere innen både rock, pop og hip hop.

---

Nora Vind m.fl. / Månefestivalen, Fredrikstad / 29.-31.07.22

Av Loni Bjerkholt-Pedersen // 03.08.22

---

Et spennende Månelandskap
Månefestivalen er en årlig festival som går over tre dager i gamlebyen i Fredrikstad. I år kunne de blant annet skilte med store navn som Travis, Madrugada, Valentourettes og Kvelertak. I tillegg til dette har festivalen hele fire ulike scener; hovedscenen, hip hop-scenen, barnescenen og en innendørsscenen. Flere av konsertene er gratis. Jeg var med på lørdagens program, og syntes at nykommerne under årets festival var det mest spennende av alt.

Stjerneskudd

Lørdagens hovedprogram startet med den danske duoen Prisma, som har opptrådd på flere store festivaler i sommer, blant annet på Roskildefestivalen. De musikalske søstrene Frida og Sirid Møl Kristensen begynte å lage musikk sammen i 2014, og har fått knallgode skussmål og høye terningkast på begge sine to EP-er «Here» (2020) og «Inside Out» (2021). Jeg er ingen spåkone, men er likevel hellig overbevist om at disse to er på full fart oppover på stjernehimmelen, med sin drømmende, suggererende, tidvis mørke, popmusikk. Prisma har hele pakka, og jeg er personlig blitt helt hekta på deres nyeste låt – «Drive». De har nærmere 22000 månedlige lyttere på Spotify, og jeg anbefaler sterkt at du blir en del av lytterskaren.

Førstekvinn til månen

Til min store glede hadde Månefestivalen en egen scene for hip hop. På dette området var det blant annet en graffitivegg til bruk for publikum, samt en egen scene kun for rappere og DJ-er. G52 og Nils M/Skills var tre av de mikrofonkåte Månemennene denne kvelden, der sistnevnte blant annet er kjent for sitt samarbeid med Oral Bee og Aslak Hartberg fra Klovner i Kamp.

På startstreken klokka 1800 stod imidlertid en ganske annen gjeng, en gjeng med rappende nykommere, noen mer nervøse enn andre. Ei av de som virkelig rocket scenen, og som blottet sjelen for hele Melkeveien uten blygsel, var rapperen Tina, aka Nora Vind, fra Kirkenes.

- Jeg har alltid elsket hip hop, særlig Eminem, 50 cent, og Tungtvann, smiler Tina, og forteller hvordan moren hennes alltid prioriterte å kjøpe CD-plater til datteren sin, uansett hvordan økonomien deres var. - Mamma forstod at hip hop var like viktig som mat for meg, ler hun.

Nora Vind, som har kalt seg Tina Green fram til i dag, begynte å skrive raptekster for 10 år siden. For 8 år siden prøvde hun seg på scenen for første gang, og erfaringen ga mersmak.

- Jeg er i ferd med å gi ut min første låt. Det har tatt tid, jeg har hatt en del utfordringer i livet mitt de siste ti årene, men rappingen har hjulpet meg igjennom dette, og nå ser jeg framover, smiler den rimeglade nordlendingen.

God plass også til menn med måne

Månefestivalen har som sagt ikke bare på nykommere på scenen. Tre av de store publikumsfavorittene var uten tvil Kvelertak, Madrugada, og Trond Andreassen+ The Valentourettes. Sistnevnte blåste romhjelmen av de fleste av oss, og selv om ingen riktig er som Joachim Nielsen, ga Trond publikum definitivt valuta for pengene, både med sine egne låter, og med Jokke-hyllesten «Nederlag».

Og når vi først snakker om Jokke, vil jeg komme med følgende avsluttende råd for neste års festivalsommer: Hvis jeg var deg, så ville jeg kjøpt Månefestivalbillett for neste år - i rakettfart.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky