Foto: Kristoffer Sandven Nora Vind. Foto: Kristoffer Sandven Nora Vind. Foto: Kristoffer Sandven Prisma. Foto: Kristoffer Sandven Trond Andreassen + The Valentourettes. Foto: Kristoffer Sandven Madrugada. Foto: Kristoffer Sandven Foto: Kristoffer Sandven

Vellykket Månelanding i Fredrikstad

(Fredrikstad/PULS): Månefestivalen i Fredrikstad er verken øde, kald eller mørk. Det er en folkefest med food trucks, grønne parker, fersk oliven og rykende kaffe, men også en fest for øret for musikkelskere innen både rock, pop og hip hop.


Nora Vind m.fl. / Månefestivalen, Fredrikstad / 29.-31.07.22


Et spennende Månelandskap
Månefestivalen er en årlig festival som går over tre dager i gamlebyen i Fredrikstad. I år kunne de blant annet skilte med store navn som Travis, Madrugada, Valentourettes og Kvelertak. I tillegg til dette har festivalen hele fire ulike scener; hovedscenen, hip hop-scenen, barnescenen og en innendørsscenen. Flere av konsertene er gratis. Jeg var med på lørdagens program, og syntes at nykommerne under årets festival var det mest spennende av alt.

Stjerneskudd

Lørdagens hovedprogram startet med den danske duoen Prisma, som har opptrådd på flere store festivaler i sommer, blant annet på Roskildefestivalen. De musikalske søstrene Frida og Sirid Møl Kristensen begynte å lage musikk sammen i 2014, og har fått knallgode skussmål og høye terningkast på begge sine to EP-er «Here» (2020) og «Inside Out» (2021). Jeg er ingen spåkone, men er likevel hellig overbevist om at disse to er på full fart oppover på stjernehimmelen, med sin drømmende, suggererende, tidvis mørke, popmusikk. Prisma har hele pakka, og jeg er personlig blitt helt hekta på deres nyeste låt – «Drive». De har nærmere 22000 månedlige lyttere på Spotify, og jeg anbefaler sterkt at du blir en del av lytterskaren.

Førstekvinn til månen

Til min store glede hadde Månefestivalen en egen scene for hip hop. På dette området var det blant annet en graffitivegg til bruk for publikum, samt en egen scene kun for rappere og DJ-er. G52 og Nils M/Skills var tre av de mikrofonkåte Månemennene denne kvelden, der sistnevnte blant annet er kjent for sitt samarbeid med Oral Bee og Aslak Hartberg fra Klovner i Kamp.

På startstreken klokka 1800 stod imidlertid en ganske annen gjeng, en gjeng med rappende nykommere, noen mer nervøse enn andre. Ei av de som virkelig rocket scenen, og som blottet sjelen for hele Melkeveien uten blygsel, var rapperen Tina, aka Nora Vind, fra Kirkenes.

- Jeg har alltid elsket hip hop, særlig Eminem, 50 cent, og Tungtvann, smiler Tina, og forteller hvordan moren hennes alltid prioriterte å kjøpe CD-plater til datteren sin, uansett hvordan økonomien deres var. - Mamma forstod at hip hop var like viktig som mat for meg, ler hun.

Nora Vind, som har kalt seg Tina Green fram til i dag, begynte å skrive raptekster for 10 år siden. For 8 år siden prøvde hun seg på scenen for første gang, og erfaringen ga mersmak.

- Jeg er i ferd med å gi ut min første låt. Det har tatt tid, jeg har hatt en del utfordringer i livet mitt de siste ti årene, men rappingen har hjulpet meg igjennom dette, og nå ser jeg framover, smiler den rimeglade nordlendingen.

God plass også til menn med måne

Månefestivalen har som sagt ikke bare på nykommere på scenen. Tre av de store publikumsfavorittene var uten tvil Kvelertak, Madrugada, og Trond Andreassen+ The Valentourettes. Sistnevnte blåste romhjelmen av de fleste av oss, og selv om ingen riktig er som Joachim Nielsen, ga Trond publikum definitivt valuta for pengene, både med sine egne låter, og med Jokke-hyllesten «Nederlag».

Og når vi først snakker om Jokke, vil jeg komme med følgende avsluttende råd for neste års festivalsommer: Hvis jeg var deg, så ville jeg kjøpt Månefestivalbillett for neste år - i rakettfart.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Regina Spektor sprer om seg med perler

(01.08.22) Hvordan hadde det vært å ta en øl med Gud? Ja si det, Regina Spektor?


Bildespesial: Kvelertak på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Erlend Ropstad på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Valentourettes på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Frode Fivel på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Kanada på Månefestivalen

(30.07.22)


Bildespesial: José Leguina & Gamlebyen på Månefestivalen

(30.07.22)


Bildespesial: El Cartel på Månefestivalen

(29.07.22)


Bildespesial: Gabrielle på Månefestivalen

(28.07.22)


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.