Regina Spektor sprer om seg med perler

Hvordan hadde det vært å ta en øl med Gud? Ja si det, Regina Spektor?


Hun har alltid vært litt «anti», men ble likevel pop-stjerne med «Fidelity», singelen fra 2004-albumet «Begin To Hope». Hun har ikke endra stil siden den gang, og sverger stadig ofte til de enkle trommemaskinene. Ikke akkurat i stil med band hun har turnert med – The Strokes og Kings of Leon.

«Home, Before And After» er innspilt i en New York-kirke. Der har Spektor for det meste jobba aleine, før hun har sendt tapene til miksing i California. Symfoniorkesteret som opptrer hyppig har tilhold i Makedonia. Dette er hennes åttende album, hennes første på seks år.

Det er i åpninga hun funderer på dette med å ta en øl med Gud. «Becoming All Alone» er en pianodrevet ballade med masse stryk – virkelig «stor» lyd. Mer tematisk enn musikalsk likhet med Joan Osbornes «One Of Us», der hun spør hvordan det hadde vært om Gud rett og slett bare var en av oss? Her har du den i helt nakent format.


Arrangementene er skrevet med finesse. Orkesteret kommer inn når Regina Spektor og hennes team syns det passer – og det er mer enn bare nå og da. Ekstremt forseggjort, tror jeg er ordet.

Det enhetlige uttrykket står ikke i veien for stor variasjon i måten hun serverer låtene på. «Raindrops» er en slags piano-sonette der hun leker med både tempo og taktarter (med små hint til «Mr. Bojangles»), mens «Spacetime Fairytale» er en nesten ni minutter lang science-fiction-sak.

Hun bor i New York, men har røtter i Moskva. Tenk om disse byene en gang kunne komme på talefot, i Regina Spektors ånd?

«Home, Before And After» er et av årets virkelige blinkskudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket Månelanding i Fredrikstad

(03.08.22) (Fredrikstad/PULS): Månefestivalen i Fredrikstad er verken øde, kald eller mørk. Det er en folkefest med food trucks, grønne parker, fersk oliven og rykende kaffe, men også en fest for øret for musikkelskere innen både rock, pop og hip hop.


Bildespesial: Kvelertak på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Erlend Ropstad på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Valentourettes på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Frode Fivel på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Kanada på Månefestivalen

(30.07.22)


Bildespesial: José Leguina & Gamlebyen på Månefestivalen

(30.07.22)


Bildespesial: El Cartel på Månefestivalen

(29.07.22)


Bildespesial: Gabrielle på Månefestivalen

(28.07.22)


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.