Regina Spektor sprer om seg med perler

Hvordan hadde det vært å ta en øl med Gud? Ja si det, Regina Spektor?


Hun har alltid vært litt «anti», men ble likevel pop-stjerne med «Fidelity», singelen fra 2004-albumet «Begin To Hope». Hun har ikke endra stil siden den gang, og sverger stadig ofte til de enkle trommemaskinene. Ikke akkurat i stil med band hun har turnert med – The Strokes og Kings of Leon.

«Home, Before And After» er innspilt i en New York-kirke. Der har Spektor for det meste jobba aleine, før hun har sendt tapene til miksing i California. Symfoniorkesteret som opptrer hyppig har tilhold i Makedonia. Dette er hennes åttende album, hennes første på seks år.

Det er i åpninga hun funderer på dette med å ta en øl med Gud. «Becoming All Alone» er en pianodrevet ballade med masse stryk – virkelig «stor» lyd. Mer tematisk enn musikalsk likhet med Joan Osbornes «One Of Us», der hun spør hvordan det hadde vært om Gud rett og slett bare var en av oss? Her har du den i helt nakent format.


Arrangementene er skrevet med finesse. Orkesteret kommer inn når Regina Spektor og hennes team syns det passer – og det er mer enn bare nå og da. Ekstremt forseggjort, tror jeg er ordet.

Det enhetlige uttrykket står ikke i veien for stor variasjon i måten hun serverer låtene på. «Raindrops» er en slags piano-sonette der hun leker med både tempo og taktarter (med små hint til «Mr. Bojangles»), mens «Spacetime Fairytale» er en nesten ni minutter lang science-fiction-sak.

Hun bor i New York, men har røtter i Moskva. Tenk om disse byene en gang kunne komme på talefot, i Regina Spektors ånd?

«Home, Before And After» er et av årets virkelige blinkskudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket Månelanding i Fredrikstad

(03.08.22) (Fredrikstad/PULS): Månefestivalen i Fredrikstad er verken øde, kald eller mørk. Det er en folkefest med food trucks, grønne parker, fersk oliven og rykende kaffe, men også en fest for øret for musikkelskere innen både rock, pop og hip hop.


Bildespesial: Kvelertak på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Erlend Ropstad på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Valentourettes på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Frode Fivel på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Kanada på Månefestivalen

(30.07.22)


Bildespesial: José Leguina & Gamlebyen på Månefestivalen

(30.07.22)


Bildespesial: El Cartel på Månefestivalen

(29.07.22)


Bildespesial: Gabrielle på Månefestivalen

(28.07.22)


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.