Regina Spektor sprer om seg med perler

Hvordan hadde det vært å ta en øl med Gud? Ja si det, Regina Spektor?


Hun har alltid vært litt «anti», men ble likevel pop-stjerne med «Fidelity», singelen fra 2004-albumet «Begin To Hope». Hun har ikke endra stil siden den gang, og sverger stadig ofte til de enkle trommemaskinene. Ikke akkurat i stil med band hun har turnert med – The Strokes og Kings of Leon.

«Home, Before And After» er innspilt i en New York-kirke. Der har Spektor for det meste jobba aleine, før hun har sendt tapene til miksing i California. Symfoniorkesteret som opptrer hyppig har tilhold i Makedonia. Dette er hennes åttende album, hennes første på seks år.

Det er i åpninga hun funderer på dette med å ta en øl med Gud. «Becoming All Alone» er en pianodrevet ballade med masse stryk – virkelig «stor» lyd. Mer tematisk enn musikalsk likhet med Joan Osbornes «One Of Us», der hun spør hvordan det hadde vært om Gud rett og slett bare var en av oss? Her har du den i helt nakent format.


Arrangementene er skrevet med finesse. Orkesteret kommer inn når Regina Spektor og hennes team syns det passer – og det er mer enn bare nå og da. Ekstremt forseggjort, tror jeg er ordet.

Det enhetlige uttrykket står ikke i veien for stor variasjon i måten hun serverer låtene på. «Raindrops» er en slags piano-sonette der hun leker med både tempo og taktarter (med små hint til «Mr. Bojangles»), mens «Spacetime Fairytale» er en nesten ni minutter lang science-fiction-sak.

Hun bor i New York, men har røtter i Moskva. Tenk om disse byene en gang kunne komme på talefot, i Regina Spektors ånd?

«Home, Before And After» er et av årets virkelige blinkskudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket Månelanding i Fredrikstad

(03.08.22) (Fredrikstad/PULS): Månefestivalen i Fredrikstad er verken øde, kald eller mørk. Det er en folkefest med food trucks, grønne parker, fersk oliven og rykende kaffe, men også en fest for øret for musikkelskere innen både rock, pop og hip hop.


Bildespesial: Kvelertak på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Erlend Ropstad på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Valentourettes på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Frode Fivel på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Kanada på Månefestivalen

(30.07.22)


Bildespesial: José Leguina & Gamlebyen på Månefestivalen

(30.07.22)


Bildespesial: El Cartel på Månefestivalen

(29.07.22)


Bildespesial: Gabrielle på Månefestivalen

(28.07.22)


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.