Regina Spektor sprer om seg med perler

Hvordan hadde det vært å ta en øl med Gud? Ja si det, Regina Spektor?


Hun har alltid vært litt «anti», men ble likevel pop-stjerne med «Fidelity», singelen fra 2004-albumet «Begin To Hope». Hun har ikke endra stil siden den gang, og sverger stadig ofte til de enkle trommemaskinene. Ikke akkurat i stil med band hun har turnert med – The Strokes og Kings of Leon.

«Home, Before And After» er innspilt i en New York-kirke. Der har Spektor for det meste jobba aleine, før hun har sendt tapene til miksing i California. Symfoniorkesteret som opptrer hyppig har tilhold i Makedonia. Dette er hennes åttende album, hennes første på seks år.

Det er i åpninga hun funderer på dette med å ta en øl med Gud. «Becoming All Alone» er en pianodrevet ballade med masse stryk – virkelig «stor» lyd. Mer tematisk enn musikalsk likhet med Joan Osbornes «One Of Us», der hun spør hvordan det hadde vært om Gud rett og slett bare var en av oss? Her har du den i helt nakent format.


Arrangementene er skrevet med finesse. Orkesteret kommer inn når Regina Spektor og hennes team syns det passer – og det er mer enn bare nå og da. Ekstremt forseggjort, tror jeg er ordet.

Det enhetlige uttrykket står ikke i veien for stor variasjon i måten hun serverer låtene på. «Raindrops» er en slags piano-sonette der hun leker med både tempo og taktarter (med små hint til «Mr. Bojangles»), mens «Spacetime Fairytale» er en nesten ni minutter lang science-fiction-sak.

Hun bor i New York, men har røtter i Moskva. Tenk om disse byene en gang kunne komme på talefot, i Regina Spektors ånd?

«Home, Before And After» er et av årets virkelige blinkskudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket Månelanding i Fredrikstad

(03.08.22) (Fredrikstad/PULS): Månefestivalen i Fredrikstad er verken øde, kald eller mørk. Det er en folkefest med food trucks, grønne parker, fersk oliven og rykende kaffe, men også en fest for øret for musikkelskere innen både rock, pop og hip hop.


Bildespesial: Kvelertak på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Erlend Ropstad på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Valentourettes på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Frode Fivel på Månefestivalen

(31.07.22)


Bildespesial: Kanada på Månefestivalen

(30.07.22)


Bildespesial: José Leguina & Gamlebyen på Månefestivalen

(30.07.22)


Bildespesial: El Cartel på Månefestivalen

(29.07.22)


Bildespesial: Gabrielle på Månefestivalen

(28.07.22)


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.