Kristian Kaupang serverer sommerens lydspor

Bare sitte stille og se utover svaberget, en varm sommerdag.


Kristian Kaupang er kanskje et relativt ukjent navn for det fleste, også for undertegnende - før dette albumet kom seilende inn på spilleren. Et kjapt søk på verdensveven kan formidle at dette er hans tredje album. Med tilholdssted i Larvik har han tidligere gitt ut «Nærmere» i 2018 og «I morra kjører du forbi» i 2020. Kaupang serverer voksen visepop med norske tekster. Og med «Sorry, Tom» er sjansen stor for at flere vil øynene opp for Kristian Kaupang.

Låtene er kommet i stand i et lite hus utenfor Larvik. Da pandemien skyllet inn over landet, satt Kaupang seg ned med et nystemt piano og jobbet frem nye låter.

Albumet åpner med en enkel liten melodi, piano med strykere i bakgrunnen, mens uværet raser med regn og torden. Det setter litt av stemningen for resten av albumet. Tittellåten er en instrumental låt med elektrisk piano og gitarer med innspill av ulike hverdagslyder på en jernbanestasjon. «Dagboka» byr på behagelige blåsere som ligger som et teppe under vokalen, selv lyden av skriblingen i boken er med i lydsporet. Kaupang bruker mye feltopptak av det som skjer rundt deg i naturen og hverdagen som en naturlig del av lydbildet.

«Herfra» er en sommerlig liten duett med Hedda Aronssen. En liten historie med korte glimt fra en forelskelse mellom to unge. Går brått over i et lite dikt, «… til i morra».

«Golden Dragon» er en av mine favoritter. Piano og vokal som det drivende element låten gjennom. Øvrige instrumenter lusker rundt i bakgrunnen, uten at de helt våger å ta steget frem i lyset. Vokalen blir avløst av en enkel trompet - et lite øyeblikk, før stemmen er der igjen.

Det hele avsluttes med albumets mest komplette låt, «Hi». En låt du vil høre på radio gjennom sommeren. Fra første stund fester den seg i hjernen med en litt slentrende stil, men etter hvert stiger den opp til nye høyder. Låten er bygget rundt det finstemte pianospillet, og løftes opp av Bendik Brænne.

«Sorry, Tom» er ikke lagd for fest og moro. Dette er et album man setter på når man vil ha tonefølge i hverdagen. Små fortellinger med norske tekster, låter som har mye å fortelle i hvert vers. Lavmælte historier med ømhet og melankoli.
Kristian Kaupang er en pop-elsker, med ny-funnet interesse for 10CC og Tears For Fears. Om det ikke skinner altfor mye igjennom i låtene, så ligger det og lurer i bakgrunnen. Tankene går litt mot Daniel Kvammen og Erlend Ropstad også, særlig i det tekstmessige uttrykket.

Kaupang er en selverklært musikknerd som liker den gode produksjonen. Her er det gode, velproduserte låter, med tekster som får deg til å lytte og tenke litt.

«Sorry, Tom» er et trivelig album man fint kan sette i spilleren en varm sommerdag mens man bare sitter og ser utover svaberget. Det tar aldri for stor plass, det bare flyter rundt i rommet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.


Fixation x 2 - fett som bare det!

(25.10.25) «Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»


Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.