Kristian Kaupang serverer sommerens lydspor

Bare sitte stille og se utover svaberget, en varm sommerdag.


Kristian Kaupang er kanskje et relativt ukjent navn for det fleste, også for undertegnende - før dette albumet kom seilende inn på spilleren. Et kjapt søk på verdensveven kan formidle at dette er hans tredje album. Med tilholdssted i Larvik har han tidligere gitt ut «Nærmere» i 2018 og «I morra kjører du forbi» i 2020. Kaupang serverer voksen visepop med norske tekster. Og med «Sorry, Tom» er sjansen stor for at flere vil øynene opp for Kristian Kaupang.

Låtene er kommet i stand i et lite hus utenfor Larvik. Da pandemien skyllet inn over landet, satt Kaupang seg ned med et nystemt piano og jobbet frem nye låter.

Albumet åpner med en enkel liten melodi, piano med strykere i bakgrunnen, mens uværet raser med regn og torden. Det setter litt av stemningen for resten av albumet. Tittellåten er en instrumental låt med elektrisk piano og gitarer med innspill av ulike hverdagslyder på en jernbanestasjon. «Dagboka» byr på behagelige blåsere som ligger som et teppe under vokalen, selv lyden av skriblingen i boken er med i lydsporet. Kaupang bruker mye feltopptak av det som skjer rundt deg i naturen og hverdagen som en naturlig del av lydbildet.

«Herfra» er en sommerlig liten duett med Hedda Aronssen. En liten historie med korte glimt fra en forelskelse mellom to unge. Går brått over i et lite dikt, «… til i morra».

«Golden Dragon» er en av mine favoritter. Piano og vokal som det drivende element låten gjennom. Øvrige instrumenter lusker rundt i bakgrunnen, uten at de helt våger å ta steget frem i lyset. Vokalen blir avløst av en enkel trompet - et lite øyeblikk, før stemmen er der igjen.

Det hele avsluttes med albumets mest komplette låt, «Hi». En låt du vil høre på radio gjennom sommeren. Fra første stund fester den seg i hjernen med en litt slentrende stil, men etter hvert stiger den opp til nye høyder. Låten er bygget rundt det finstemte pianospillet, og løftes opp av Bendik Brænne.

«Sorry, Tom» er ikke lagd for fest og moro. Dette er et album man setter på når man vil ha tonefølge i hverdagen. Små fortellinger med norske tekster, låter som har mye å fortelle i hvert vers. Lavmælte historier med ømhet og melankoli.
Kristian Kaupang er en pop-elsker, med ny-funnet interesse for 10CC og Tears For Fears. Om det ikke skinner altfor mye igjennom i låtene, så ligger det og lurer i bakgrunnen. Tankene går litt mot Daniel Kvammen og Erlend Ropstad også, særlig i det tekstmessige uttrykket.

Kaupang er en selverklært musikknerd som liker den gode produksjonen. Her er det gode, velproduserte låter, med tekster som får deg til å lytte og tenke litt.

«Sorry, Tom» er et trivelig album man fint kan sette i spilleren en varm sommerdag mens man bare sitter og ser utover svaberget. Det tar aldri for stor plass, det bare flyter rundt i rommet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Veldig amerikansk, super skotsk indie

(11.02.26) Gitaren som bærebjelke, historien i sentrum og en vokal som sprekker akkurat nok til at du tror på den.


Sårt og skrålende Wednesday

(09.02.26) Med skringrende skarp gitarstøy, power akkorder, skrik og sår twang ga Asheville, North- Carolina- kvintetten Wednesday valuta for pengene til et forhåndsutsolgt Parkteatret i Oslo.


Jaguar 777 - variert ensformighet

(09.02.26) Noen skiver er mer vriene å anmelde enn andre, av forskjellige grunner. Debutskiva til Jaguar 777 havnet i den smått forunderlige og sære kategorien «musikk jeg ikke misliker, men jeg vet heller ikke om jeg egentlig liker den».


For en herlig kveld med Alfa Mist!

(09.02.26) Det skinner av hele bandet, det gnistrer av alle tonene og lydene og melodiene. Melodiene hopper og spretter, musikken er spenstig og aldri kjedelig.


Cast har aldri vært bedre

(08.02.26) Det beste og mest rocka britpop-albumet på svært lang tid.


Sjukt bra, Mayhem!

(06.02.26) Intrikate melodilinjer? Snakk om! Støy? Dette er melodiøst så det holder!