Ary – et helt spesielt talent

Hun har vært på radaren helt siden 2015. Gitt ut noen singler, og opptrådt på diverse festivaler. Nå som hun debuterer i fullformat, skjønner vi at oppmerksomheten ikke har vært tilfeldig.


Ariadne Loinsworth Jenssen heter hun, og det er sikkert lurt å gå på scenen under navner Ary. Hun mista tvillingbroren sin for et par år siden, og nesten alle tekstene handler om forskjellige faser av sorgen.

Hun opererer i Billie Eilish-segmentet. I samme musikalske kategori, og tidvis når hun også opp kvalitativt.

Låtene er oppsiktsvekkende oppfinnsomt skrudd sammen, og hennes egen produksjon er skreddersydd for sangene. Som vokalist har hun et snev av Elvira Nicolaisens smått «forkjøla-stemme». Vakkert, uanstrengt.

Hvis du syns det låter som en god idé å invitere Emilie Nicolas som gjestevokalist, så har du helt rett.

Kort sagt: Ary er et stjerneskudd. Dette skjønner du helt sikkert, om du hører "Clouds Before Rain":



Del på Facebook | Del på Bluesky

1995-nostalgi i Parken

(16.06.25) Leftfield minnet oss på hvor befriende dansbar og fenngede dub-infisert progressiv house kan være. Faithless gjorde en verdig hyllest til deres karismatiske, kreftdøde vokalist Maxi Jazz. Norske Ary imponerte veldig med sterk vokal, koreografert dans og heftige rytmer. Alt dette og mye mer fikk vi under Piknik i Parken i lørdag.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.