Aurora - the sky is the limit

Hun synger som en engel, og skriver fantastiske poplåter. Om jeg skal innvende noe, må det bli at det innimellom blir i glatteste laget for meg. Men pirk til side. Aurora lager himmelsk bra popmusikk.


I tillegg til det musikalske, har hun dette it som skal til for å slå gjennom på verdensbasis. Det hjelper å være litt «mystisk», ikke sant? Og jeg tror ikke hun gjør dette som et kalkulert grep; Aurora er nok skrudd sammen litt «mystisk».

Hun snakker i luftige vendinger om vidløftige spørsmål. Liksom hun danser luftig på scenen. Elegant, som om hun virkelig kan danse? Nei, men hun er definitivt Aurora – og det er det som gjør susen. I popmusikken/popindustrien er egenart ikke bare nødvendig. Noen ganger kan det være så godt som alt.

Hvor god er hun som komponist? Veldig god – og det gjør selvfølgelig ingen verdens ting at hun som oftest skriver sammen med kompiser. Nå er ikke Aurora et band, men sånn er prosessen i alle band. Det er bare svært sjelden at ett bandmedlem kommer med en ferdigsnekra låt - og sånn blir det, liksom. (Det fins unntak. «Yesterday» er nok ikke noe «Lennon/McCartney»-produkt.)

Alt er fint på denne plata, men den to år gamle «Exist For Love» er en sann klassiker. Introen sender tankene til Crash Test Dummies’ «Mmm Mmm Mmm Mmm» - og dét er jo ingen dårlig referanse, med tanke på en global pophit. En sang du kan spille gang på gang, bare for å oppdage at du vil høre den enda en gang. Toppen av Tin Pan Alley, og høyere opp kommer du ikke.


Og dette er ikke noe fake. Hun gjør det like fint live:

Dette er i klasse med Susanne Sundfør, og da har vi bevegd oss opp i popmusikkens absolutte toppsjikt. Sammen med Taylor Swift, Billie Eilish og Oliva Rodrigo.

Ja, så flink er Aurora.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Aurora er den klare vinneren på vårens jentepop-topp

(11.06.24) Vi skal prise oss lykkelig over at jenter og unge norske kvinner i norsk pop er aktive som aldri før. Men alt vi serveres er ikke like bra.


Bildespesial: Aurora på Månefestivalen

(31.07.23)


Aurora i helakustisk utgave

(19.05.20) Ikke electro-pop. Aurora med akustisk gitar og strykere. Vakkert.


Lekkert fra Gundelach og Aurora

(13.03.20) Gundelach rører på seg, i første omgang sammen med Aurora.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.