Foto: Tovita Razzi Foto: Tovita Razzi Foto: Tovita Razzi Foto: Tovita Razzi
Foto: Tovita Razzi

"Stardust" - en riktig så sexy cabaret

Hilde Louise Asbjørnsen stråler i «Stardust». Om du trodde girl-power var en nymotens oppfinnelse, bør du ta deg en tur i teateret.


Hilde Louise Asbjørnsen / Christiania Teater / 07.10.21


Ideen ligger egentlig i dagen. Så opplagt er den, at det er reint mystisk at ingen har gjort det før. For vi har jo alle hørt om dem – Joséphine Baker, Edith Piaf, Marilyn Monroe, Billie Holiday, Mae West, Marlene Dietrich og Bessie Smith. For mange av oss var det kanskje ikke like opplagt at vi skulle ta av i Oslo, hos Bokken Lasson på Chat Noir?

Vi snakker om sterke kvinneskikkelser. På teaterscenen og på filmlerretet, men minst like mye i sin daglige livsførsel – hvis man overhodet kan snakke om noe «dagligdags» i livet til for eksempel Marilyn Monroe. Dette var damer som visste hva de ville, og som tok for seg. You only live once, kunne vært deres felles slagord. Maneaters, ble noen av dem kalt. Noen la til presidenteaters.

Det var ikke vanlig for kvinnelige artister å opptre med bare bananer som skjørt i det amerikanske 30-tallet, og ganske spesielt ikke om du var svart. Snakk om å la symbolikken stå på utstilling. Men alle disse damene gikk altså på sett og vis i Joséphine Bakers fotspor. De gjorde som de ville. Ja, allerede Bokken Lasson (1871-1970) tok makta. Hun skulle ikke bare spille og synge. Hun ville bli direktør, og ble det. Kanskje var det hun som inspirerte mormora til Hanne Krogh, hun som fikk sitt barnebarn til aldri å gi seg?

Det meste handler om mellomkrigstida og et drøyt tiår etter andre verdenskrig. Vi må til begynnelsen av 60-tallet for å nå fram til Marilyn Monroes storhetstid. Og kan det faktisk ha ligget et slags kvinnesaksopprør i noe så banalt som «Diamonds are a Girl’s Best Friend»? Hun fikk i hvert fall presidenten, et ønske hun jo ikke var aleine om.

Vi skal selvfølgelig til Broadway, der Mae West satte opp showet hun kort og godt kalte «Sex» - et halvt århundre før Madonna provoserte (!) med å bruke samme tittel på sin sjølbiografi!

Hilde Louise Asbjørnsen har samarbeida med Teodor Jansson og Matias Carlsson om manus og regi, men la det ikke herske noen tvil: This is a one woman show. Direktøren kommer fra Møre og Romsdal - og når hun ikke synger, snakker til oss på dialekta hun lærte da hun vokste opp i Sykkylven.

Hun akkompagneres av denne epokens popmusikere, en enkel jazztrio. Anders Aarum (kapellmester/keys), Jens Fossum (ståbass) og Hermund Nygård (trommer) – som akkurat denne kvelden ble erstatta av Magnus Stefaniassen Eide. De gjør en ypperlig jobb.

Se, lytt og lær, sier jeg. Gjør deg klar for underholdning i toppklasse. Dette er cabaret-historie til å bli klok av.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Guys and Dolls: Kom i mål til slutt...

(06.05.14) Denne musikalen fra 50-tallet er en vrien forestilling å elske, men derimot lett å like. Det er vel strengt tatt ingen som har akkurat dette teaterstykket som sin absolutt favoritt, men likevel fortjener den å bli satt opp på Oslo Nye Teater. Resultatet er ujevnt, men godkjent.


Jazz around the Christmas tree

(18.12.13) Det kommer så mye julemusikk … Men her har du jazz-jula di!


The Producers: Verdens morsomste musikal?

(04.02.11) Århundrets feel-good neo-nazi musikal har endelig ankommet Oslo by, og det er bare å begynne med mageøvelsene, fordi du rekker ikke å le deg ferdig før neste humorøyeblikk kommer. Politisk ukorrekt er en understatement. Begrepet "Less is more" finnes virkelig ikke i denne forestillingen. Her er det "more is more, and then some..."


Hilde Louise Asbjørnsen: Never Ever Going Back

(01.04.10) En av våre mest spennende sangerinner markerer 2010 med både nyfødt baby og ny plate. Hun har funnet de riktige musikerne å leke med i studio, og laget en plate som både er munter og mangfoldig.


Stilfull Hilde Louise på Blå

(28.03.10) (Oslo/PULS): Hilde Louise Asbjørnsen slapp sitt nye album "Never Ever Going Back" forrige uke, og ble foreviget av Puls-fotograf Johnny Nordskog på sin releasekonsert på Blå.


En svensk musikalsk skattekiste

(08.04.08) (Bergen/PULS): Koop serverte elektronisk jazz i storbandversjon på USF Verftet. Sammen med Hilde Louise Asbjørnsen leverte de en swingende konsert.


Hilde Louise Asbjørnsen: Birdie Blues

(05.09.05) Vokalisten, revyartisten, komponisten og tekstforfatteren Hilde Louise Asbjørnsen har enda ikke rukket å fylle 30 år. Det er forsåvidt ikke så rart: Hun har vært så vanvittig travelt opptatt med en rekke andre ting at det sikkert ikke har vært prioritert. Det hun har rukket derimot, tausa frå Sykkylven på Sunnmøre, er ikke mindre enn imponerende og med sin andre solo-CD på to år etablerer hun seg elegant i tetsjiktet blant norske vokalister - og der er det trangt i toppen!


Hilde Louise: Eleven Nights (And Two Early Mornings)

(04.03.04) Strømmen av spennende, norske jazzutøvere ser ut til å være uendelig. Ingenting er forsåvidt hyggeligere enn det: Det eneste man lurer på er egentlig hva de skal leve av alle sammen. Hilde Louise Asbjørnsen er et helt nytt navn for de fleste - som jazzvokalist. De som har fulgt godt med i norsk underholdningsliv de seineste åra har likevel støtt på navnet: Hilde Louise har, sammen med vennina Lene Kongsvik Johansen, gjort stor lykke som gjøgler med forestillingene "Noraprisen" og "Asbjørnsen og Joh. - Nye Eventyr".


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.