"Stardust" - en riktig så sexy cabaret

Hilde Louise Asbjørnsen stråler i «Stardust». Om du trodde girl-power var en nymotens oppfinnelse, bør du ta deg en tur i teateret.

---

Hilde Louise Asbjørnsen / Christiania Teater / 07.10.21

Av Arild Rønsen // 09.10.21

---

Ideen ligger egentlig i dagen. Så opplagt er den, at det er reint mystisk at ingen har gjort det før. For vi har jo alle hørt om dem – Joséphine Baker, Edith Piaf, Marilyn Monroe, Billie Holiday, Mae West, Marlene Dietrich og Bessie Smith. For mange av oss var det kanskje ikke like opplagt at vi skulle ta av i Oslo, hos Bokken Lasson på Chat Noir?

Vi snakker om sterke kvinneskikkelser. På teaterscenen og på filmlerretet, men minst like mye i sin daglige livsførsel – hvis man overhodet kan snakke om noe «dagligdags» i livet til for eksempel Marilyn Monroe. Dette var damer som visste hva de ville, og som tok for seg. You only live once, kunne vært deres felles slagord. Maneaters, ble noen av dem kalt. Noen la til presidenteaters.

Det var ikke vanlig for kvinnelige artister å opptre med bare bananer som skjørt i det amerikanske 30-tallet, og ganske spesielt ikke om du var svart. Snakk om å la symbolikken stå på utstilling. Men alle disse damene gikk altså på sett og vis i Joséphine Bakers fotspor. De gjorde som de ville. Ja, allerede Bokken Lasson (1871-1970) tok makta. Hun skulle ikke bare spille og synge. Hun ville bli direktør, og ble det. Kanskje var det hun som inspirerte mormora til Hanne Krogh, hun som fikk sitt barnebarn til aldri å gi seg?

Det meste handler om mellomkrigstida og et drøyt tiår etter andre verdenskrig. Vi må til begynnelsen av 60-tallet for å nå fram til Marilyn Monroes storhetstid. Og kan det faktisk ha ligget et slags kvinnesaksopprør i noe så banalt som «Diamonds are a Girl’s Best Friend»? Hun fikk i hvert fall presidenten, et ønske hun jo ikke var aleine om.

Vi skal selvfølgelig til Broadway, der Mae West satte opp showet hun kort og godt kalte «Sex» - et halvt århundre før Madonna provoserte (!) med å bruke samme tittel på sin sjølbiografi!

Hilde Louise Asbjørnsen har samarbeida med Teodor Jansson og Matias Carlsson om manus og regi, men la det ikke herske noen tvil: This is a one woman show. Direktøren kommer fra Møre og Romsdal - og når hun ikke synger, snakker til oss på dialekta hun lærte da hun vokste opp i Sykkylven.

Hun akkompagneres av denne epokens popmusikere, en enkel jazztrio. Anders Aarum (kapellmester/keys), Jens Fossum (ståbass) og Hermund Nygård (trommer) – som akkurat denne kvelden ble erstatta av Magnus Stefaniassen Eide. De gjør en ypperlig jobb.

Se, lytt og lær, sier jeg. Gjør deg klar for underholdning i toppklasse. Dette er cabaret-historie til å bli klok av.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky