Guys and Dolls: Kom i mål til slutt...

Denne musikalen fra 50-tallet er en vrien forestilling å elske, men derimot lett å like. Det er vel strengt tatt ingen som har akkurat dette teaterstykket som sin absolutt favoritt, men likevel fortjener den å bli satt opp på Oslo Nye Teater. Resultatet er ujevnt, men godkjent.

---

Guys And Dolls / /

Av Petter Aagaard // 06.05.14

---

Når man satt i salen under første akt, så var det ingen som turde å nevne den store elefanten i rommet. Dette var rett og slett ganske kjedelig. Orkesteret i ledelse av Petter S. Kragstad spilte bra, men det var ingen fengende låter, snarere tvert imot. Ingen spennende historie kom fram heller, og sist, men ikke minst: Ingen voldsom utstråling fra noen av hovedrolleinnehaverne. Det vil si, den sjarmerende Andrea Bræin Hovig glimtet til her og der, og ensemblet var særdeles sulten på å underholde, slik at vi i alle fall hadde noe å se fram imot i andre akt.

Heldigvis så ble andre del av denne forestillingen mye, mye bedre. Regissør Svein Sturla Hungnes hadde definitivt spart på kruttet til andre akt, fordi nå var det mer spennende dialoger, dansetrinn og scenografi. Den relativt tynne handlingen foregår i storbyen New York og på en hot nattklubb på Cuba, så det skal jo egentlig ikke stå på mulighetene til å skape fargerike fasiliteter. På teaterplakaten hadde jo gutta tøffe mafialignende dresser, så alt skulle være til rette for en jazzbombe av en forestilling med ubegrensede gleder.

Men ros skal selvsagt gis: Hilde Louise Asbjørnsen er og blir et talent av det sjeldne, men akkurat den rollen hun spilte i denne forestillingen, var lite nyskapende for henne. Dette hadde vi rett og slett sett før. Kåre Conradi er alltid en kul katt uansett hva han gjør, men undertegnede hadde forventet litt mer av han, men kanskje det er selve rollen som holder han igjen. Interaksjonen han hadde med Hans Marius Hoff Mittet, som forøvrig alltid er en energisk artist som aldri skuffer, virker ikke så veldig troverdig, men der kan man egentlig skylde på manuskript og regi. Hans Marius skal også ha for å skape flere humoristiske scener sammen med Hilde. Det blir en redning å høre noen etterlengtede latterbrøl i salen, etter den ekstremt stillestående førsteakten.

Som overskriften sier, de kom i mål til slutt, spesielt med nummeret «Lady Luck» hvor man ikke klarer å ta øynene bort fra scenen. Man må heller ikke glemme gladlåta «Sitt ned, før båten går rundt» sunget av Johannes Joner, hvor også koreografien til Marianne Skovli Aamodt skinner med en genial stollek.

Oslo Nye Teater har alltid vært kjent for å holde kvaliteten høyt oppe på sine forestillinger, og den neste musikalen som skal opp er tydeligvis Chicago. Det blir spennende å se om det blir bedre, 13 år etter sist gang de satte den opp, til stor suksess. Musikkmagasinet PULS gleder seg og ønsker dem i alle fall masse lykke til.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky