Ett skritt til siden og langt tilbake til røttene for The Black Keys

«Delta Kream» er et coveralbum av klassikere fra sjangeren Hill Country blues, som ikke må forveksles med Delta blues, men som allikevel hører til Mississippi blues. Vi snakker trang sjanger her. Hill Country er fri for munnspill (takk for det), bra med slide-gitar og kjører dronestil med repetisjoner av samme komp og akkord. Det blir sagt at Hill Country forble bønder mens Delta dro på turné.


Til vanlig spiller vokalist og gitarist Dan Auerbach og partner in crime trommis Patrick Carney dirt/blues/garage-rock. Bandet fikk spesielt mye oppmerksomhet rundt skiva «El Camino» fra 2011, med «Lonely Boy» som sin store hit. Med sitt nye album reiser The Black Keys tilbake til røttene, og gjør egne versjoner av deres store forbilder - som Junior Kimbrough og R.L. Burnside.

«Poor Boy A Long Way From Home» er definitivt det mest fengende, få fot-sporet på skiva, med raskt komp, skiftende soloer og repeterende, minimalistisk tekst. Låta finnes, som mange andre blues-låter, i mange ulike melodi- og tekstvarianter, som for eksempel i en ganske annen versjon av Jeff Buckley. På lik linje med singelslippet «Crawling Kingsnake», som The Doors inkluderte på «L.A. Woman».

«Coal Black Mattie» er shake’ ass-låta og minner om Slim Harpos «Shake Your Hips» som for mange er kjent fra «Exile On Main St.» med Rolling Stones. Og mye i «Delta Kream» har fellestrekk med klassikeren til Stones - det kan selvfølgelig ikke måle seg, men noen felles følelser vekkes gjennom skiva.

Selve albumet er spilt inn over to ettermiddager, uten øving, sammen med tidligere backingmusikere av tilhørende helter. Ekstra sjarmerende er at de teller opp, tester og småprater innimellom. Men misforstå meg rett, dette låter ikke som garasje-demo-opptak, det er rent og stødig og velprodusert. Auerbachs stemme og produksjon bærer bra. Spesielt på albumets aller fineste låt, «Stay All Night», hvor Auerbach synger deg rett i seng, og da mener jeg ikke i søvn. Hans lett raspende stemme og den seige stødige beaten insinuerer en riktig så fin natt.

Ønske-LP fra The Black Keys er ikke en cover bluesplate, men det kan funke greit som ventespor for et framtidig prosjekt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.


Dylan 85 - en strålende feiring!

(27.05.26) Bob Dylans 85-årsdag ble behørig markert på Røverstaden. Og det med et smell av en konsert!


Miles Davis i 100

(26.05.26) I dag ville Miles Davis fylt 100. Det er kul umulig å finne et adjektiv som dekker hans betydning i musikkhistoria. Mest for jazzen selvfølgelig, men det er vanskelig å finne en musiker som har hatt en tilsvarende betydning for det totale musikkbildet i sin samtid.


Tusen takk, Tori Amos

(25.05.26) En mektig opplevelse. En konsert med Tori Amos er noe helt utenom alt annet som utspiller seg fra en konsertscene.