Tinga ordner seg for OnklP & De Fjerne Slektningene

De står fjellstøtt, og typisk nok – det er jo ikke alle som har baller til å slippe nytt album langfredag, av alle dager.


Gjennom låter som «Styggen på ryggen» (m/De Fjerne Slektningene) og «Glir forbi» (m/Jaa9) har OnklP blitt folkeeie.

Jeg aner ikke hvilken standing OnklP & De Fjerne Slektningene har i rap-miljøene. Mitt tips er at de er alt for «pop». Ravi, liksom. For OnklP & De Fjerne Slektningene skriver pop-låter. Dette bandet skriver ikke poesi til et beat og et enkelt riff. Musikalsk er de mer i slekt med Beraneks «Dra te’ hælvete» enn med Kamelens «Sjakkmatt» - eller si KingSkurkOne eller Riko Alfredo.

Tidvis er de helt pop, eller mer presist – ska a la The Monroes. Eller enda mer i retning duoen Gary Holton/Casino Steel, som greide å selge rundt omkring hundre tusen eksemplarer av gammel musikk de ga nytt navn - «rigrock»!

Deres største hit het forresten «Ruby». OnklP & De Fjerne Slektningene har bytta ut «Ruby» med «Rudy». Hør på musikken – litt latino, mye ska:

Så er det språket. Veldig Oslo østkant, og med klar politisk snert:

Det ordner seg aldri helt for deg, Rudy
Når’em kommer med batonger og de tømmer alle lommer igjen
Og det er varetekt og glatten og den samme gamle tralten og tilbake til anstalten igjen

Jon Helghim (Frp) får sitt pass påskrevet i «Min ting». På Stovner er det Kongen som ruler; det er Kongen som får sitt folk til å løpe til vaksinestasjonen, ikke «integrere» av typen Hege Storhaug.

I det hele tatt. Skal du til politisk populærmusikk i dag, må du til Karpe og OnklP & De Fjerne Slektningene. Den streite pop- og rockmusikken har i så måte abdisert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Psykisk helse: Da OnklP satt ord på det

(22.12.20) 22. desemberluka til Rønsen: En smått hjelpeløs, men vennlig tanke fra meg i dag - til alle som sliter psykisk.


Hip-hop’erne serverer den nye «politiske vinen» i norsk musikkliv

(02.12.20) 2. desemberluka til Rønsen: Det er fem år siden Karpe lanserte starten på det etter hvert legendariske kunstverket «Heisann Montebello». Dette er nok det kraftigste venstrepolitiske innspillet i norsk musikkliv siden de revolusjonære musikerne samla seg omkring plateselskapet MAI på ’70-tallet.


Tett på Pål Tøien

(30.03.20) Det kan være både mørkt og tungt å være Pål Tøyen, det er tydelig. Enda godt han kan lage god musikk av det.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.