Tinga ordner seg for OnklP & De Fjerne Slektningene

De står fjellstøtt, og typisk nok – det er jo ikke alle som har baller til å slippe nytt album langfredag, av alle dager.


Gjennom låter som «Styggen på ryggen» (m/De Fjerne Slektningene) og «Glir forbi» (m/Jaa9) har OnklP blitt folkeeie.

Jeg aner ikke hvilken standing OnklP & De Fjerne Slektningene har i rap-miljøene. Mitt tips er at de er alt for «pop». Ravi, liksom. For OnklP & De Fjerne Slektningene skriver pop-låter. Dette bandet skriver ikke poesi til et beat og et enkelt riff. Musikalsk er de mer i slekt med Beraneks «Dra te’ hælvete» enn med Kamelens «Sjakkmatt» - eller si KingSkurkOne eller Riko Alfredo.

Tidvis er de helt pop, eller mer presist – ska a la The Monroes. Eller enda mer i retning duoen Gary Holton/Casino Steel, som greide å selge rundt omkring hundre tusen eksemplarer av gammel musikk de ga nytt navn - «rigrock»!

Deres største hit het forresten «Ruby». OnklP & De Fjerne Slektningene har bytta ut «Ruby» med «Rudy». Hør på musikken – litt latino, mye ska:

Så er det språket. Veldig Oslo østkant, og med klar politisk snert:

Det ordner seg aldri helt for deg, Rudy
Når’em kommer med batonger og de tømmer alle lommer igjen
Og det er varetekt og glatten og den samme gamle tralten og tilbake til anstalten igjen

Jon Helghim (Frp) får sitt pass påskrevet i «Min ting». På Stovner er det Kongen som ruler; det er Kongen som får sitt folk til å løpe til vaksinestasjonen, ikke «integrere» av typen Hege Storhaug.

I det hele tatt. Skal du til politisk populærmusikk i dag, må du til Karpe og OnklP & De Fjerne Slektningene. Den streite pop- og rockmusikken har i så måte abdisert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Psykisk helse: Da OnklP satt ord på det

(22.12.20) 22. desemberluka til Rønsen: En smått hjelpeløs, men vennlig tanke fra meg i dag - til alle som sliter psykisk.


Hip-hop’erne serverer den nye «politiske vinen» i norsk musikkliv

(02.12.20) 2. desemberluka til Rønsen: Det er fem år siden Karpe lanserte starten på det etter hvert legendariske kunstverket «Heisann Montebello». Dette er nok det kraftigste venstrepolitiske innspillet i norsk musikkliv siden de revolusjonære musikerne samla seg omkring plateselskapet MAI på ’70-tallet.


Tett på Pål Tøien

(30.03.20) Det kan være både mørkt og tungt å være Pål Tøyen, det er tydelig. Enda godt han kan lage god musikk av det.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.