LÜT gir deg mersmak

Har jeg sovet i timen? Jeg har allerede mesteparten av disse sangene. LÜT har sluppet én sang i måneden over tid nå, og det jeg sist omtalte som en EP, har blitt til et album. Jeg sa at LÜT kan redde Scandirocken, og det mener jeg fortsatt. Disse punkelåtene fra nord smeller bra, og dersom du vil starte dagen med en trøkk i trynet, i positiv forstand, skrur du «LÜTetro» på max volum.


Denne kuriøse Brian Johnson-aktige vokalen på nordnorsk fungerer bra, og matches av dynamisk koring. Gitarriffene er catchy, og spesielt «Strictly Business» gir albumet finesse med god sammensetning av akkordene. Hovedriffet er det mest fengende jeg har hørt på lenge. Dette er sann stadionrock - hvis LÜT kan nå så langt. Det ryktes at bandet er gode på scenen, så bandets fremtid ser lovende ut.

Jeg sitter og hører gjennom albumet (hele denne gangen), og kommer til «Krei.». Jeg hører gitarriff som kunne blitt framført av The Edge i U2, dersom han var en mer rocka type. Jeg skjønte til slutt at dette var et instrumentalt innslag …

«INDIÄ» er av det tyngre slaget. Da mener jeg ikke at det er tyngre rock, men at den er tyngre å lytte til. Den vokser på deg, og tar seg opp på slutten, men jeg vet ikke helt om den når helt opp til «LÜTetro», «We Will Save Scandirock» eller «Strictly Business».

«Mersmak» har jeg ikke nevnt ennå, og den går litt under radaren min. Helt til jeg registrerer albumtittelen. At LÜT ønsker å gi oss mersmak er jo en tydelig melding, men dersom jeg skulle valgt, ville jeg heller kalt opp albumet etter en av de sterkere låtene.

Dette ga mersmak, men hvordan var den sangen igjen?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Tromsø calling!

(23.10.21) Hardcorekongene Lüt dirigerer publikum akkurat som de ønsker. Hadde de sagt brenn ned Parkteatret, hadde de gjort det. I et ellevilt tempo leverer de låter fra sine 2 skiver, hvorav sisteskiva «Mersmak» naturligvis er overrepresentert på kveldens setliste. En drøy time med høyoktan deilig punk/hardcore etterlater Parkteatret i et eneste stort glis.


LÜT: Kan de redde Scandirocken?

(27.10.20) Tromsøbandet LÜT er tilbake med en ny EP. Sangtitler som "We Will Save Scandirock" sender ut et ambisiøst budskap, og hvorfor ikke? LÜT har fått anerkjennelse for sine opptredener på scenen, og her leverer punkbandet seks sterke, nye låter til sitt repertoar. Balansen mellom hardcore- og clean vokal treffer bra, og gitarriffene er tøffe og kreative.


Bildeserie: Lüt på John Dee

(28.02.20) Hardcorespesialistene fra nordens Paris er satt opp som oppvarming på Kvelertaks kommende turné - det sier vel alt om nivået & formen på denne herlige gjengen. Lüt er rett frem gitarbasert hard rock/hardcore slik det bare kan gjøres når du kan det. På John Dee overbeviste de som alltid!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.