Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Per Otto Oppi Christiansen Per Otto Oppi Christiansen Per Otto Oppi Christiansen Per Otto Oppi Christiansen Per Otto Oppi Christiansen Per Otto Oppi Christiansen Per Otto Oppi Christiansen Per Otto Oppi Christiansen Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen

Bildeserie: Lüt på John Dee

Hardcorespesialistene fra nordens Paris er satt opp som oppvarming på Kvelertaks kommende turné - det sier vel alt om nivået & formen på denne herlige gjengen. Lüt er rett frem gitarbasert hard rock/hardcore slik det bare kan gjøres når du kan det. På John Dee overbeviste de som alltid!

Lüt / John Dee (By:Larm) / 27.02.2020

Av Per-Otto Oppi Christiansen // 28.02.20

Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Tromsø calling!

(23.10.21) Hardcorekongene Lüt dirigerer publikum akkurat som de ønsker. Hadde de sagt brenn ned Parkteatret, hadde de gjort det. I et ellevilt tempo leverer de låter fra sine 2 skiver, hvorav sisteskiva «Mersmak» naturligvis er overrepresentert på kveldens setliste. En drøy time med høyoktan deilig punk/hardcore etterlater Parkteatret i et eneste stort glis.

LÜT gir deg mersmak

(19.02.21) Har jeg sovet i timen? Jeg har allerede mesteparten av disse sangene. LÜT har sluppet én sang i måneden over tid nå, og det jeg sist omtalte som en EP, har blitt til et album. Jeg sa at LÜT kan redde Scandirocken, og det mener jeg fortsatt. Disse punkelåtene fra nord smeller bra, og dersom du vil starte dagen med en trøkk i trynet, i positiv forstand, skrur du «LÜTetro» på max volum.

LÜT: Kan de redde Scandirocken?

(27.10.20) Tromsøbandet LÜT er tilbake med en ny EP. Sangtitler som "We Will Save Scandirock" sender ut et ambisiøst budskap, og hvorfor ikke? LÜT har fått anerkjennelse for sine opptredener på scenen, og her leverer punkbandet seks sterke, nye låter til sitt repertoar. Balansen mellom hardcore- og clean vokal treffer bra, og gitarriffene er tøffe og kreative.

Oberst leverte under vanskelige forhold

(02.03.20) Hardcore- og metalkrysningen Oberst inntok Krøsset halv ti, et perfekt tidspunkt for festivalformatet, og leverte varene på tross av mye motstand fra omgivelsene.

Combos: Norsk rocks nye yndlinger

(02.03.20) Combos er blitt voldsomt hausset opp siden scenedebuten på Trondheim Calling i fjor, og etter å ha sluppet en av fjorårets mest spennende EP-er. På John Dee viste de at de lever opp til forventningene.

Bildeserie: Black Country - folkjazz med postpunka undertoner

(01.03.20) Det blir fort litt trangt om plassen på Blåscenen fredag kveld med 7 kvinner og menn på scenen. Gøy at de inkluderer fiolin sammen med et par gitarister og en på sax til denne deilige lapskausen av at lydmonster. Til tider skikkelig nedpå før villdyret våkner og det er alle mann til pumpene!

Bildeserie: Baby Rose på Ingensteds

(01.03.20) Merk deg navnet. Neste gang 26-åringen med den karakteristiske stemmen kommer tilbake hovedstaden vil hun garantert spille på en større scene enn Ingensteds! Fredag på Bylarm var vi noen få hundre som fikk oppleve denne singer/songwriter/souldronninga storkose seg på den lille scenen. Digg å bivåne en så stor artist totalt uten noen som helst divatakter.

Bildeserie: Giant Swan på Blå

(29.02.20) Hvorfor spare seg? Her går disse to gutta rett til volum 11 med sin overveldende digitale elektropunk. Blå har sjeldent hatt større grunn til å være engstelig for sin konstruksjon enn når disse to gutta setter på maskineriet og fillerister oss - til stor begeistring hos alle som var tilstede.

Bildeserie: Skaar

(28.02.20) Svært spennede å se denne lovende artisten live på storstua Rockefeller, en scene hun behersket med største selvfølgelighet. Godt backet av dyktige musikere leveres drømmende indiepop ispedd lekende riff. Halvfull sal, men de som var tilstede var svært fornøyd.

Bildeserie: Ganger

(28.02.20) Superhypet dansk band som flytter sommerens popidyll ned i klaustrofobiske kjellere. Nydelig, stemningsfullt og vakkert fremført melankolsk electropop fra øverste hylle.

Bildeserie: Ghlow

(28.02.20) Populært med duoer med (kun) bass og gitar (samt tonnevis med programmering) for tiden. Denne svensk-russiske duoen er intet unntak. De spiller überfete, nikkevennlige, bassdominerte låter, ispedd akkurat nok bråk til å tilfredsstille fansen -- og muligens tiltrekke seg noen nye. Kom fort tilbake til Norge!

Bildeserie: Drittmaskin

(28.02.20) Er akkurat så tøffe i trynet at de lett forsvarer navnet sitt. Med sin breiale og knallharde (trash/death) metal, dundret de i vei på ByLarms Black scene, John Dee.

Bildeserie: Turquoise Sun

(28.02.20) I hjemlandet Danmark, har Turqouise Sun allerede rukket å bli manges favorittband. Forståelig nok. De tok godt vare på æren av å åpne det musikalske programmet på Ingensted med sin små-elektroniske gitarpop til et sulteôret publikum.

Bildeserie: Nathnael på Rockefeller under By:Larm

(28.02.20) Med sin fløyelsmyke honningstemme leverer han et show og låter som om han har stått på en scene dobbelt så lange som sin egen alder (24). Perfekt Soul / R&B fremført på selvsikkert vis

Bildeserie: Boy Pablo på Sentrum Scene

(28.02.20) Streaming-fenomenet Boy Pablo headlinet "Hyunai Sentrum Scene" på By:Larms første dag. Skal vi kåre ham til Bergens blideste gutt? Sjelden spilleglede! For et tilnærmet fullstappa Sentrum Scene lekte han med de mest lekne låtene i hele reportoaret. Unødvendig å si at det slo an.

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!

En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?

En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.

Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!

MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.

Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.