Perfeksjonisten Fay Wildhagen

Hun har bare to studioalbum bak seg, men materialet viser seg å holde til et live-album. I lange baner, vil jeg si.


Fay Wildhagen er en utprega ambisiøs musiker. Før hun gjør sine første innspill som vokalist denne kvelden, har ikke mindre enn 10 musikere vært i virksomhet. I tillegg til alt som hører et moderne pop-orkester til, inkluderes banjo, cello, mandolin, saksofon, trompet og fiolin.

Er det noe som heter samtidspopmusikk? Jeg stiller ikke spørsmålet for å skremme folk, for Fay Wildhagen steller virkelig med populærmusikk. Men hun gir ikke ved dørene. Mon tro hvor mange timer dette bandet/orkesteret har vært i øvingsrommet før de gikk på scenen? Jeg mistenker timebetalinga til sjuende og sist kan synes temmelig skrinn.

Hvis du syns dette høres ut som et perfekt opplegg for Ane Brun, så har du helt rett. Hun er hjertelig til stede. Ofte like mye i front som sin bandleder.

Mesteparten av dette foregår under moderate volummessige forhold. Her står perfeksjonismen og elegansen i forgrunnen. Om du ønsker en smugkikk på hva dette innebærer – for denne musikken er ikke så enkel å beskrive - anbefaler jeg solopartiet i «Fire on the Mountain». Det sies ofte at The Beatles gjorde pop til kunst – dette er kunst.

Fay Wildhagen gjør sitt for å fylle opp andelen kvinner på scenen. Ved siden av Ane Brun, finner vi tre fantastisk dyktige musikere – Sara Övinge (fiolin), Signe Emmeluth (saksofon), Ina Sagstuen (trompet).

Det fins stjerner i alle sjangre i pop- og rockmusikken. Ta for eksempel stjernene i Backstreet Girls. Fay Wildhagen er nærmest det stikk motsatte. Men hun er virkelig ei lysende stjerne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Fay Wildhagen sikter mot stjernene

(17.02.24) Vi har sagt det før, at Fay Wildhagen er klar for å bli en virkelig stor popstjerne. Med sitt tredje studioalbum legger hun inn en ny, overbevisende søknad.


Fay Wildhagen tok regien over Oslo

(13.06.22) Hun har foreløpig ikke oppnådd superstjernestatus her i landet. Men det er et spørsmål om tid.


Bildespesial: Fay Wildhagen på Månelanding 2021

(04.08.21) Månelanding (Månefestivalen) dag 2 starter tidlig på formiddagen. Det er et variert program denne lørdagen, og fra samme scene møter vi bl.a. coming star, singer songwriter Aurora Nathalie (18 år), pianisten Andreas Ihlebæk, i et vakkert nedtonet nær klassisk/jazz set. Vi får et soulrap-ish set ved evig talentfulle Sebastian Zalo og til slutt dronninga av softrock, Fay Wildhagen. Hun fremførte låter fra hele katalogen, prikkfritt levert med sjarm og i kjent innlevelse. Bandet hun har med seg, er svært samspilte og ser ut til å storkose seg i den gamle festningsbyen. Publikum også.


Festivaldager i Bendiks - Fredag

(17.07.21) (Kristiansand/PULS): En smak av Quartfestivalen – for den eldre garde. Sol, sommer, Sørland - og Bendiksbukta, som har huset noen av verdens største band og artister, gjør comeback med en liten, sjarmerende koronafestival med et knippe norske band og artister


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.