Teitur – Modern Era EP

Singer-songwriter og trubadur Teitur fra Torshavn på Færøyene kom som et friskt pust på begynnelsen av 2000-tallet og ga ut fine album som Poetry & Airplanes (2003) og Stay Under The Stars (2006). Jeg husker også at han trollbandt sitt publikum egenhendig på loftet til Gaffel & Karaffel under By:Larm i Stavanger 2005 med piano, gitar og ikke minst en stemme med egenart.


Nå har det gått en del år og når Teitur dukker opp med en 4 spors EP ble jeg litt nysgjerrig på hva færøyingen har å by på. Om jeg ikke akkurat mister pusten, så starter det godt med plystring og fengende rytmer i Holiday Inn. I «Clara» girer han litt ned og fra de to første låtene får man litt assosiasjoner til Paul Simon på 70- og 80-tallet. Alt fra det neddempede og såre til rytmer fra ulike verdensdeler.

Med «Enough» runder vi halvveis og jeg føler jeg sitter på en sliten brun pub hvor pianisten bruker den siste energien han har igjen for å holde både seg selv og de få gjestene som er igjen, våkne. I It’s on me rundes det hele av og pianisten har falt over tangentene og sovnet og gjestene har for lengst gått hjem.

EP-en kan beskrives som en A-side med de to første låtene og en mer anonym B-side som avslutning, som nok passer best for de mest trofaste av Teiturs fans. For å oppsummere vil jeg beskrive Modern Era EP med en nesten ordrett tekstlinje fra en av Teiturs tidligere låter: «(Not) All my mistakes have become masterpieces».

Beste låter: Holiday Inn og Clara


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskilde '08: Kjedelig Teitur

(04.07.08) Hypede Teitur må ha blitt slapp av all solen på Roskildefestivalen. Konserten han leverte var i alle fall lite imponerende.


Teitur: Poetry & Aeroplanes

(15.10.03) Jadda, nok en melankolsk ung mann med kassegitar. Musikk fra Færøyene har vel aldri penetrert øregangene mine tidligere såvidt jeg kan komme på i farta, men Teitur Lassens debutskive er til tider helt ok den - men langt ifra noe must.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.