Teitur – Modern Era EP

Singer-songwriter og trubadur Teitur fra Torshavn på Færøyene kom som et friskt pust på begynnelsen av 2000-tallet og ga ut fine album som Poetry & Airplanes (2003) og Stay Under The Stars (2006). Jeg husker også at han trollbandt sitt publikum egenhendig på loftet til Gaffel & Karaffel under By:Larm i Stavanger 2005 med piano, gitar og ikke minst en stemme med egenart.


Nå har det gått en del år og når Teitur dukker opp med en 4 spors EP ble jeg litt nysgjerrig på hva færøyingen har å by på. Om jeg ikke akkurat mister pusten, så starter det godt med plystring og fengende rytmer i Holiday Inn. I «Clara» girer han litt ned og fra de to første låtene får man litt assosiasjoner til Paul Simon på 70- og 80-tallet. Alt fra det neddempede og såre til rytmer fra ulike verdensdeler.

Med «Enough» runder vi halvveis og jeg føler jeg sitter på en sliten brun pub hvor pianisten bruker den siste energien han har igjen for å holde både seg selv og de få gjestene som er igjen, våkne. I It’s on me rundes det hele av og pianisten har falt over tangentene og sovnet og gjestene har for lengst gått hjem.

EP-en kan beskrives som en A-side med de to første låtene og en mer anonym B-side som avslutning, som nok passer best for de mest trofaste av Teiturs fans. For å oppsummere vil jeg beskrive Modern Era EP med en nesten ordrett tekstlinje fra en av Teiturs tidligere låter: «(Not) All my mistakes have become masterpieces».

Beste låter: Holiday Inn og Clara


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskilde '08: Kjedelig Teitur

(04.07.08) Hypede Teitur må ha blitt slapp av all solen på Roskildefestivalen. Konserten han leverte var i alle fall lite imponerende.


Teitur: Poetry & Aeroplanes

(15.10.03) Jadda, nok en melankolsk ung mann med kassegitar. Musikk fra Færøyene har vel aldri penetrert øregangene mine tidligere såvidt jeg kan komme på i farta, men Teitur Lassens debutskive er til tider helt ok den - men langt ifra noe must.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.