Teitur – Modern Era EP

Singer-songwriter og trubadur Teitur fra Torshavn på Færøyene kom som et friskt pust på begynnelsen av 2000-tallet og ga ut fine album som Poetry & Airplanes (2003) og Stay Under The Stars (2006). Jeg husker også at han trollbandt sitt publikum egenhendig på loftet til Gaffel & Karaffel under By:Larm i Stavanger 2005 med piano, gitar og ikke minst en stemme med egenart.


Nå har det gått en del år og når Teitur dukker opp med en 4 spors EP ble jeg litt nysgjerrig på hva færøyingen har å by på. Om jeg ikke akkurat mister pusten, så starter det godt med plystring og fengende rytmer i Holiday Inn. I «Clara» girer han litt ned og fra de to første låtene får man litt assosiasjoner til Paul Simon på 70- og 80-tallet. Alt fra det neddempede og såre til rytmer fra ulike verdensdeler.

Med «Enough» runder vi halvveis og jeg føler jeg sitter på en sliten brun pub hvor pianisten bruker den siste energien han har igjen for å holde både seg selv og de få gjestene som er igjen, våkne. I It’s on me rundes det hele av og pianisten har falt over tangentene og sovnet og gjestene har for lengst gått hjem.

EP-en kan beskrives som en A-side med de to første låtene og en mer anonym B-side som avslutning, som nok passer best for de mest trofaste av Teiturs fans. For å oppsummere vil jeg beskrive Modern Era EP med en nesten ordrett tekstlinje fra en av Teiturs tidligere låter: «(Not) All my mistakes have become masterpieces».

Beste låter: Holiday Inn og Clara


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskilde '08: Kjedelig Teitur

(04.07.08) Hypede Teitur må ha blitt slapp av all solen på Roskildefestivalen. Konserten han leverte var i alle fall lite imponerende.


Teitur: Poetry & Aeroplanes

(15.10.03) Jadda, nok en melankolsk ung mann med kassegitar. Musikk fra Færøyene har vel aldri penetrert øregangene mine tidligere såvidt jeg kan komme på i farta, men Teitur Lassens debutskive er til tider helt ok den - men langt ifra noe must.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.