Teitur – Modern Era EP

Singer-songwriter og trubadur Teitur fra Torshavn på Færøyene kom som et friskt pust på begynnelsen av 2000-tallet og ga ut fine album som Poetry & Airplanes (2003) og Stay Under The Stars (2006). Jeg husker også at han trollbandt sitt publikum egenhendig på loftet til Gaffel & Karaffel under By:Larm i Stavanger 2005 med piano, gitar og ikke minst en stemme med egenart.


Nå har det gått en del år og når Teitur dukker opp med en 4 spors EP ble jeg litt nysgjerrig på hva færøyingen har å by på. Om jeg ikke akkurat mister pusten, så starter det godt med plystring og fengende rytmer i Holiday Inn. I «Clara» girer han litt ned og fra de to første låtene får man litt assosiasjoner til Paul Simon på 70- og 80-tallet. Alt fra det neddempede og såre til rytmer fra ulike verdensdeler.

Med «Enough» runder vi halvveis og jeg føler jeg sitter på en sliten brun pub hvor pianisten bruker den siste energien han har igjen for å holde både seg selv og de få gjestene som er igjen, våkne. I It’s on me rundes det hele av og pianisten har falt over tangentene og sovnet og gjestene har for lengst gått hjem.

EP-en kan beskrives som en A-side med de to første låtene og en mer anonym B-side som avslutning, som nok passer best for de mest trofaste av Teiturs fans. For å oppsummere vil jeg beskrive Modern Era EP med en nesten ordrett tekstlinje fra en av Teiturs tidligere låter: «(Not) All my mistakes have become masterpieces».

Beste låter: Holiday Inn og Clara


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskilde '08: Kjedelig Teitur

(04.07.08) Hypede Teitur må ha blitt slapp av all solen på Roskildefestivalen. Konserten han leverte var i alle fall lite imponerende.


Teitur: Poetry & Aeroplanes

(15.10.03) Jadda, nok en melankolsk ung mann med kassegitar. Musikk fra Færøyene har vel aldri penetrert øregangene mine tidligere såvidt jeg kan komme på i farta, men Teitur Lassens debutskive er til tider helt ok den - men langt ifra noe must.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.