Teitur: Poetry & Aeroplanes

Jadda, nok en melankolsk ung mann med kassegitar. Musikk fra Færøyene har vel aldri penetrert øregangene mine tidligere såvidt jeg kan komme på i farta, men Teitur Lassens debutskive er til tider helt ok den - men langt ifra noe must.


Teitur finner du i samme gate som Tom McRae, Damien Rice og Nick Drake. Kanskje litt mer pop-fokusert, men allikevel skjønner dere nok hva vi har å gjøre med her. Dette albumet innholder et par virkelig gode låter, og en hel del ordinære greier. Det skal normalt tilsi et album litt over gjennomsnittet.

Av de låtene som utmerker seg i spesielt positiv retning finner vi for eksempel åpningsnummeret "Sleeping With The Lights On" (nei, det er ikke en cover av fløtepus-kongen Curtis Stigers som regjerte tidlig på 90-tallet) - som rett og slett er ei fin og melodiøs låt, med et catchy refreng som jeg vil tippe kunne tatt seg godt ut på snille radiostasjoner som P1 og P4. "Josephine" og "Amanda`s Dream er også vakre små låter i valsetakt, hovedsaklig drevet fram av en ensom akustisk gitar og tiltalende strykerarrangement. Låter som dette hever totalinntrykket, men de er dessverre i mindretall.

Han glimter altså til her og der, men brorparten av låtene på skiva er verken fugl eller fisk - og i denne sjangeren er man nesten nødt til å være fugl for virkelig å bli lagt merke til.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Teitur – Modern Era EP

(29.04.20) Singer-songwriter og trubadur Teitur fra Torshavn på Færøyene kom som et friskt pust på begynnelsen av 2000-tallet og ga ut fine album som Poetry & Airplanes (2003) og Stay Under The Stars (2006). Jeg husker også at han trollbandt sitt publikum egenhendig på loftet til Gaffel & Karaffel under By:Larm i Stavanger 2005 med piano, gitar og ikke minst en stemme med egenart.


Roskilde '08: Kjedelig Teitur

(04.07.08) Hypede Teitur må ha blitt slapp av all solen på Roskildefestivalen. Konserten han leverte var i alle fall lite imponerende.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.