Teitur: Poetry & Aeroplanes

Jadda, nok en melankolsk ung mann med kassegitar. Musikk fra Færøyene har vel aldri penetrert øregangene mine tidligere såvidt jeg kan komme på i farta, men Teitur Lassens debutskive er til tider helt ok den - men langt ifra noe must.


Teitur finner du i samme gate som Tom McRae, Damien Rice og Nick Drake. Kanskje litt mer pop-fokusert, men allikevel skjønner dere nok hva vi har å gjøre med her. Dette albumet innholder et par virkelig gode låter, og en hel del ordinære greier. Det skal normalt tilsi et album litt over gjennomsnittet.

Av de låtene som utmerker seg i spesielt positiv retning finner vi for eksempel åpningsnummeret "Sleeping With The Lights On" (nei, det er ikke en cover av fløtepus-kongen Curtis Stigers som regjerte tidlig på 90-tallet) - som rett og slett er ei fin og melodiøs låt, med et catchy refreng som jeg vil tippe kunne tatt seg godt ut på snille radiostasjoner som P1 og P4. "Josephine" og "Amanda`s Dream er også vakre små låter i valsetakt, hovedsaklig drevet fram av en ensom akustisk gitar og tiltalende strykerarrangement. Låter som dette hever totalinntrykket, men de er dessverre i mindretall.

Han glimter altså til her og der, men brorparten av låtene på skiva er verken fugl eller fisk - og i denne sjangeren er man nesten nødt til å være fugl for virkelig å bli lagt merke til.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Teitur – Modern Era EP

(29.04.20) Singer-songwriter og trubadur Teitur fra Torshavn på Færøyene kom som et friskt pust på begynnelsen av 2000-tallet og ga ut fine album som Poetry & Airplanes (2003) og Stay Under The Stars (2006). Jeg husker også at han trollbandt sitt publikum egenhendig på loftet til Gaffel & Karaffel under By:Larm i Stavanger 2005 med piano, gitar og ikke minst en stemme med egenart.


Roskilde '08: Kjedelig Teitur

(04.07.08) Hypede Teitur må ha blitt slapp av all solen på Roskildefestivalen. Konserten han leverte var i alle fall lite imponerende.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Lily Löwe blåste oss av banen

(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!


Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.