Noel Gallagher på det jevne

Eldstebror Gallagher holder koken, uten å overraske på noe vis. Dette er velkjente toner.


Det handler om en EP, der en av låtene – «Come on Outside» - tidligere er gitt ut som singel. Hvilken utgivelsespolitikk Noel Gallagher fører for tida veit jeg ikke sikkert, men det er vel mulig å forvente et album snart?

Tittelsporet er mystisk. Det åpner med rytmikken til «Blurred Lines» (Robin Thicke/Pharrell Williams). Men så fort sangen er i gang, tenker jeg en miks av Ben E. Kings klassiker «Stand By Me» og Joni Mitchells like klassiske «Woodstock». Det utvikler seg etter hvert til en sånn passelig fin låt, fri for gitarer.

«Wandering Star» byr på det virkelig store lydbildet, ikledd flere domkirkeklokker enn Phil Spector noen gang omga seg med. Også dette en sånn passelig OK låt.

«Come on Outside» er, så langt, det naturlige singelvalget. Dette er lyden av Oasis. Å, som jeg savner det bandet! Jeg veit mange er uenig med meg i dette spørsmålet, men i mine ører har ingen kommet nærmere The Beatles. I sine beste stunder, vel å merke (de har lagd mye middelmådig også) – men jeg blir aldri lei av «Definitely Maybe» og «(What’s the Story) Morning Glory».

Oppløftende fra Noel? Nja … sånn passelig. Jeg holder fortsatt en knapp på Liam som soloartist.

NOEL GALLAGHER’S HIGH FLYING BIRDS
Blue Moon Rising EP
South Mash Records/Playground


Del på Facebook | Del på Bluesky

Høytflyvende Noel Gallagher

(02.07.23) Noel Gallagher gir oss klassisk pop/rock fra øverste hylle.


Noel Gallagher`s High Flying Birds

(03.11.11) Etter det musikalske bruddet med sin lillebror Liam, kommer nå Noel Gallagher med sitt soloprosjekt Noel Gallagher`s High Flying Birds. Klarer han å stå på egne musikalske ben?


Noel forlater Oasis

(29.08.09) Underveis i den pågående europaturnéen er det full skjærings i Oasis. I går kveld forlot Noel Gallagher bandet etter en slåsskamp med broren Liam.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.