Noel Gallagher`s High Flying Birds
Etter det musikalske bruddet med sin lillebror Liam, kommer nå Noel Gallagher med sitt soloprosjekt Noel Gallagher`s High Flying Birds. Klarer han å stå på egne musikalske ben?
Albumet starter knallsterkt med godlåten Everybody's On The Run, den velprodusert pop/rock låt med behagelig koring i bakgrunnen, samt enkelte pianotoner dukkende opp der de skal. En låt jeg faktisk kunne ha våknet opp til på mandags morgen, og bare visst at denne dagen blir bra.
Sukkersøte Dream On gir gode sommerfølelser. Også her kommer kordamene til sin rett, og sammen med blåserne blir dette nok en knallsterk låt. Kassegitaren gir et mildere lydbilde, enn med kun elgitaren. Deretter er det en glidende overgang til If I Had A Gun og gir en noe assosiasjon til Oasis albumet (What's the story) Morning Glory. Samme er det med singelen AKA...What a life. En låt det går an å danse til, eventuelt nikke svakt til. Piano gir et flytende og fengende bilde, med en frekk vokallinje (wo-ho).
Soldier Boys And Jesus Freaks går og går, men man kommer ingen steder. Det skal nevnes at trompeten gir et positiv inntrykk, men det alene er ikke nok.
AKA...Broken Arrows går i kjent Oasis stil, uten at den når helt opp. Heller ikke Stop the Clocks treffer meg helt. Den blir noe grå og kjedelig.
Gjør det enkelt! Det har Noel forstått. På (Stranded on) The Wrong Beach er det strippet ned til enkle gitargrep og markert perkusjon. Det blir fort en kul allsang rundt bålet en sen sommerkveld.
Siste låt på albumet er A Simple Game Of Genius, en noe nedtonet låt. Kassegitar og pianotoner starter låten, før den går mer eller mindre over til kjent Oasis-stil. Albumet starter og avslutter med god pop/rock låt, om man ser bort i fra spor nummer tolv It's Never To Late Too Be What U Might Have Been, som er en gjennomgang av albumet og oppstarten av bandet kommentert av Noel selv. Dette tar den nette tid av 33 minutter, og er selvsagt for spesielt interesserte.
Dette albumet har noen likheter selvsagt med Oasis, men hovedtrekkene er såpass sterke tilknyttet Noel alene. Han har gitt kordamene og blåserne en mer fremtredende rolle, vokalmessig er dette etter min mening bedre enn denne evinnelige ”vondt-i-magen-vokalen til Liam. Noel får virkelig vist seg frem som en multimusiker, uten den negative energien fra lillebroren. Resultatet får du i High Flying Birds.
Del på Facebook | Del på Bluesky