Sløtface mikser pønk og pop/rock på elegant vis

Sløtface imponerer med sitt tredje album. Sofistikert pønk, ispedd store doser pop/rock.


De tar av knallhardt med «S.U.C.C.S.E.S.S.», som i refrenget ligger tett opp til Sex Pistols. Men allerede i neste låt, «Telepathic», blir det mer nærliggende å trekke linjene til Blondie. Og Debbie Harry sto jo aldri front av noe pønkband.

Sløtface er Stavangerbandet som for noen år siden måtte bytte navn fra det opprinnelige Slutface – en tittel som ikke ble godkjent av Facebook. Mye rar sensur i den digitale verden.

Haley Shea er bandets «ytre», i front av det tradisjonelle rockebandet: Tor-Arne Vikingstad (gitar), Lasse Lokøy (bass), Nils Jørgen Nilsen (trommer).

De får poeng av meg for oppfinnsom låtskriving. Det er ikke noe feil med tregreps-låter, men sånne fins det ikke mange av på «Sorry for the Late Reply». Og arrangementene er gledelig varierte.

Sløtface har fans både i pop/rock-leiren og hos pønkerne. Mitt tips er at pop/rockerne er mest fornøyd med dette albumet. «New Year, New Me» er faktisk reinspikka popmusikk.

SLØTFACE
Sorry for the Late Reply
Propeller Recordings


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Sløtface

(08.06.24) Sløtface gir en innføring i punkrock for voksne og barn. Vår anmelder rapporterer fra moshpiten.


Sløtface: Et annerledes album fra en annerledes tid

(13.10.20) Det er ikke så lenge siden vi sist hørte fra Sløtface. Du vet, disse fire spelemannprisvinnende talentene fra Stavanger, med Haley Shea i spissen som rocka og litt punka vokalist. Rock og tempo, skinnjakker og litt harde fraspark. Ja du vet, Sløtface.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.