Lillebror Liam Gallagher tar siste stikk

Brødrene brothers. The Gallaghers leverer på topp, med to vidt forskjellige album.


Det kives mye på puber rundt omkring; hvem som var best i ’90-talls britisk pop/rock. Oasis, Suede, Blur … Damon Albarn har fått til mye, ikke minst gjennom sitt grensesprengende prosjekt Gorillaz. Men det er brødrene Gallagher – til tross for den tåpelige kranglinga – som i dag er folkets favoritter. I hvert fall er de mine foretrukne.

Sammen kom de opp med «Wonderwall» og «Live Forever» - mer enn nok, etter min oppfatning – til å få sine stjerner der stjerner måtte tegnes. Men så skilte de lag.

Oasis ville som kjent vært komplett umulig uten The Beatles. I dag er det lillebror Liam som i første omgang fører denne tradisjonen videre. Åpningskuttet på «As You Were» – «For What It’s Worth» - er så nær John Lennon vi kunne ønske oss. Dette er virkelig the sound of The Beatles anno slutten av ’60-tallet – inkludert lyden av blåsere.

Storebror går i en helt annen retning, nær sagt i ethvert musikalsk henseende. Ikke minst lydmessig. Enda mindre enn forrige gang, er Noel Gallagher’s High Flying Birds lyden av to gitarer, bass og trommer. Her legges et «teppe» over soundet; noen vil si det er mer moderne, med mye bruk av maskiner. Det er ikke så nøye hva man kaller det, hovedsaken er at det lyder fint. Og det gjør det.

Som vokalister betrakta? Er Liam helt i elitedivisjonen, men Noel gjør store framskritt. Hvor mye av framgangen som skyldes ypperlig studio-knotting, skal være usagt. Det låter solid, i alle ledd. Og han får det faktisk til, uten på noen som helst måte å låte Oasis.

Vurdert kvalitetsmessig opp mot hverandre, snur jeg denne gang på rekkefølgen. «As You Were» slår «Who Built the Moon» med knapp margin. Dermed glemmer vi gjenforening av Oasis. Det ville sikkert blitt bare kiv og trøbbel, likevel. Og sånn som disse solokarrierene nå utvikler seg, får vi glede oss over to fantastiske band på veien.

NOEL GALLAGHER’S HIGH FLYIG BIRDS
Who Built the Moon?
Sour Mash Records

LIAM GALLAGHER
As You Were
Warner Music


Del på Facebook | Del på Bluesky

Madchester møter Britpop. Dette er saker!

(07.03.24) Har jeg hørt dette albumet 20 ganger den siste uka? Minst.


De Luxe-pakke fra Liam Gallagher

(28.05.22) 2022 er bånn pinne med lillebror Gallagher. Men ikke full speed. Han liker seg best i midt-tempo.


Liam Gallagher i sprudlende unplugged-utgave

(17.06.20) Liam Gallagher i akustisk drakt, med et knippe ekstraordinært fine pop-låter i ermet. Men det visste vi jo fra før.


Behagelig akustisk fra Liam Gallagher

(05.02.20) «Acoustic Sessions» er resultat av et MTV Unplugged opptak i september 2019 med Liam Gallagher. Gammelt, usminket, nytt - i en og samme pakke.


Liam navngir post-Oasis band

(26.05.10) Beady Eye er navnet på det nye prosjektet til Liam Gallagher etter splitten i Oasis i fjor. Oasis-medlemmene Gem Archer og Andy Bell følger med, i tillegg til trommeslager Chris Sharrock (eks-World Party, Robbie Williams).


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.