Lillebror Liam Gallagher tar siste stikk

Brødrene brothers. The Gallaghers leverer på topp, med to vidt forskjellige album.


Det kives mye på puber rundt omkring; hvem som var best i ’90-talls britisk pop/rock. Oasis, Suede, BlurDamon Albarn har fått til mye, ikke minst gjennom sitt grensesprengende prosjekt Gorillaz. Men det er brødrene Gallagher – til tross for den tåpelige kranglinga – som i dag er folkets favoritter. I hvert fall er de mine foretrukne.

Sammen kom de opp med «Wonderwall» og «Live Forever» - mer enn nok, etter min oppfatning – til å få sine stjerner der stjerner måtte tegnes. Men så skilte de lag.

Oasis ville som kjent vært komplett umulig uten The Beatles. I dag er det lillebror Liam som i første omgang fører denne tradisjonen videre. Åpningskuttet på «As You Were»«For What It’s Worth» - er så nær John Lennon vi kunne ønske oss. Dette er virkelig the sound of The Beatles anno slutten av ’60-tallet – inkludert lyden av blåsere.

Storebror går i en helt annen retning, nær sagt i ethvert musikalsk henseende. Ikke minst lydmessig. Enda mindre enn forrige gang, er Noel Gallagher’s High Flying Birds lyden av to gitarer, bass og trommer. Her legges et «teppe» over soundet; noen vil si det er mer moderne, med mye bruk av maskiner. Det er ikke så nøye hva man kaller det, hovedsaken er at det lyder fint. Og det gjør det.

Som vokalister betrakta? Er Liam helt i elitedivisjonen, men Noel gjør store framskritt. Hvor mye av framgangen som skyldes ypperlig studio-knotting, skal være usagt. Det låter solid, i alle ledd. Og han får det faktisk til, uten på noen som helst måte å låte Oasis.

Vurdert kvalitetsmessig opp mot hverandre, snur jeg denne gang på rekkefølgen. «As You Were» slår «Who Built the Moon» med knapp margin. Dermed glemmer vi gjenforening av Oasis. Det ville sikkert blitt bare kiv og trøbbel, likevel. Og sånn som disse solokarrierene nå utvikler seg, får vi glede oss over to fantastiske band på veien.

NOEL GALLAGHER’S HIGH FLYIG BIRDS
Who Built the Moon?
Sour Mash Records

LIAM GALLAGHER
As You Were
Warner Music


Del på Facebook | Del på Bluesky

Madchester møter Britpop. Dette er saker!

(07.03.24) Har jeg hørt dette albumet 20 ganger den siste uka? Minst.


De Luxe-pakke fra Liam Gallagher

(28.05.22) 2022 er bånn pinne med lillebror Gallagher. Men ikke full speed. Han liker seg best i midt-tempo.


Liam Gallagher i sprudlende unplugged-utgave

(17.06.20) Liam Gallagher i akustisk drakt, med et knippe ekstraordinært fine pop-låter i ermet. Men det visste vi jo fra før.


Behagelig akustisk fra Liam Gallagher

(05.02.20) «Acoustic Sessions» er resultat av et MTV Unplugged opptak i september 2019 med Liam Gallagher. Gammelt, usminket, nytt - i en og samme pakke.


Liam navngir post-Oasis band

(26.05.10) Beady Eye er navnet på det nye prosjektet til Liam Gallagher etter splitten i Oasis i fjor. Oasis-medlemmene Gem Archer og Andy Bell følger med, i tillegg til trommeslager Chris Sharrock (eks-World Party, Robbie Williams).


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.