Claudia Scott lykkes på rocker’n

Claudia Scott er stadig på vandring, og det er fascinerende å følge i hennes fotspor.


Claudia Scott leverer et helt suverent album. Men la meg rydde opp i en misforståelse. Hun spiller ikke lenger country med islett av rock. Det er omvendt. «Let the Ribbons Fly» er rock ispedd litt country. Mer lavmælt enn Hellbillies, men jeg håper du forstår hva jeg mener. Jeg snakker om retninga – bort fra country, inn i rocken.

Intet nytt under sola, egentlig. Dette er bare en videreutvikling av det som skjedde på den Spellemannpris-belønnede «Follow the Lines» fra 2014. Den stilretninga innen alt.country som Claudia Scott sto for med det rett ut sagt fenomenale albumet «Emanuel’s Secret» (1997), er det i dag Ida Jenshus som forvalter her hjemme.

Hun har et fett band i ryggen. Jørund Bøgeberg (bass; a-ha), Olaf Olsen (trommer; Bigbang), og Olav Torgeir Kopsland (gitar; husbandet i «Hver gang vi møtes») – og nå og da legges lydbildet ut i stort format ved hjelp av Lasse Hafreager (Hellbillies, Sambandet) på piano og orgel.

Claudia Scott synger flott, og bidrar godt på gitar - men hennes største fortrinn ligger i det kompositoriske. Hun skriver bare såååå fine låter! Du behøver ikke gå lenger enn til åpningskuttet; «All For You» er smektende herfra til evigheten. Men så blir det rock, ispedd litt country – før vi lander i en seig og langsom bluesorientert låt kalt «Cool Water», en oppskrift hun følger opp i «Satan’s Paradise».

Når jeg skriver rock, skal det ikke på noe vis tolkes i retning ZZ Top eller Backstreet Girls. Claudia Scott er helt annerledes ettertenksom, på alle vis – og rock behøver faktisk ikke være verken støyende eller fortgående. Hvis du ikke faller for denne plata, liker du rett og slett ikke denne typen musikk. For innen sin sjanger er dette glitrende utført.

Faren til Claudia var i sin tid en drivende flink countrymusikant. Som bonusspor får vi Clive Scotts versjon av Hank Williams’ «Lovesick Blues». En vakker gest.

CLAUDIA SCOTT
Let The Ribbons Fly
Lovely Monster Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Claudia Scott – gjerne hele livet til ende

(22.09.24) Lekkert – lekrere – lekrest. Ja, lekrere er det vanskelig å gjøre det.


Casino Steel runder 70 - Vol. 2

(18.02.22) Casino Steel fyller altså 70 år til uka. I den forbindelse har han lagd en helt fenomenal utgave av Terje Tyslands «Heile Livet (med dæ»).


Claudia Scott suser av gårde - nok en gang

(26.01.20) Claudia Scott rir på en bølge av kvinnelige artister i grenselandet country og rock. Men vit dette: Claudia var blant pionerene i denne sjangeren!


Veiviseren - hvem andre enn Claudia Scott?

(18.01.15) Claudia Scott fikk sin velfortjente Spellemannpris – og her kommer en unnskyldning.


Jeffrey & The Free Radikals: Jeffrey & The Free Radikals

(19.10.09) Ringreven Jeff Wasserman er kanskje mest kjent fra bluegrass-gruppa Gone At Last.
På denne "Songwriter"-platen som preges av godt håndverk, har han med seg et lite stjernelag av musikere.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.