Claudia Scott suser av gårde - nok en gang

Claudia Scott rir på en bølge av kvinnelige artister i grenselandet country og rock. Men vit dette: Claudia var blant pionerene i denne sjangeren!


Du finner de rette musikalske referansene om du sjekker min anmeldelse av «Follow The Lines» (2014) og «Let The Ribbons Fly» (2016). Gå gjerne også til The Highwomen (2019), og du er skikkelig på sporet.

Soundet er så live som det er mulig å komme i en studioproduksjon. Så bruker hun da også sitt faste live-band – Jørun Bøgeberg (bass), Olaf Olsen (trommer), Olav Torgeir Kopsland (gitar). I tillegg får hun hjelp av Kenneth Bjørdal (tangenter), Erland Dahlen og Frode Martinsen (perkusjon), samt Lise Voldsdal (fiolin).

Hvis du syns dette høres strøkent ut, har du helt rett. Dette er country og rock med dype røtter i tradisjonsmusikken, men framført på et vis som ville vært utenkelig for ikke så veldig lenge siden. Dette faktum har ikke verken med instrumentbruk eller studioteknikk å gjøre; det handler om måten Claudia og hennes band angriper låtene på. Og selvfølgelig komposisjonene som sådan.

Det låter enkelt og greit moderne – og dette skjønner alle som har peiling på denne sjangeren.


Restless Souls
Lovely Monster Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Claudia Scott – gjerne hele livet til ende

(22.09.24) Lekkert – lekrere – lekrest. Ja, lekrere er det vanskelig å gjøre det.


Casino Steel runder 70 - Vol. 2

(18.02.22) Casino Steel fyller altså 70 år til uka. I den forbindelse har han lagd en helt fenomenal utgave av Terje Tyslands «Heile Livet (med dæ»).


Claudia Scott lykkes på rocker’n

(01.11.16) Claudia Scott er stadig på vandring, og det er fascinerende å følge i hennes fotspor.


Veiviseren - hvem andre enn Claudia Scott?

(18.01.15) Claudia Scott fikk sin velfortjente Spellemannpris – og her kommer en unnskyldning.


Jeffrey & The Free Radikals: Jeffrey & The Free Radikals

(19.10.09) Ringreven Jeff Wasserman er kanskje mest kjent fra bluegrass-gruppa Gone At Last.
På denne "Songwriter"-platen som preges av godt håndverk, har han med seg et lite stjernelag av musikere.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.