Claudia Scott suser av gårde - nok en gang

Claudia Scott rir på en bølge av kvinnelige artister i grenselandet country og rock. Men vit dette: Claudia var blant pionerene i denne sjangeren!


Du finner de rette musikalske referansene om du sjekker min anmeldelse av «Follow The Lines» (2014) og «Let The Ribbons Fly» (2016). Gå gjerne også til The Highwomen (2019), og du er skikkelig på sporet.

Soundet er så live som det er mulig å komme i en studioproduksjon. Så bruker hun da også sitt faste live-band – Jørun Bøgeberg (bass), Olaf Olsen (trommer), Olav Torgeir Kopsland (gitar). I tillegg får hun hjelp av Kenneth Bjørdal (tangenter), Erland Dahlen og Frode Martinsen (perkusjon), samt Lise Voldsdal (fiolin).

Hvis du syns dette høres strøkent ut, har du helt rett. Dette er country og rock med dype røtter i tradisjonsmusikken, men framført på et vis som ville vært utenkelig for ikke så veldig lenge siden. Dette faktum har ikke verken med instrumentbruk eller studioteknikk å gjøre; det handler om måten Claudia og hennes band angriper låtene på. Og selvfølgelig komposisjonene som sådan.

Det låter enkelt og greit moderne – og dette skjønner alle som har peiling på denne sjangeren.


Restless Souls
Lovely Monster Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Claudia Scott – gjerne hele livet til ende

(22.09.24) Lekkert – lekrere – lekrest. Ja, lekrere er det vanskelig å gjøre det.


Casino Steel runder 70 - Vol. 2

(18.02.22) Casino Steel fyller altså 70 år til uka. I den forbindelse har han lagd en helt fenomenal utgave av Terje Tyslands «Heile Livet (med dæ»).


Claudia Scott lykkes på rocker’n

(01.11.16) Claudia Scott er stadig på vandring, og det er fascinerende å følge i hennes fotspor.


Veiviseren - hvem andre enn Claudia Scott?

(18.01.15) Claudia Scott fikk sin velfortjente Spellemannpris – og her kommer en unnskyldning.


Jeffrey & The Free Radikals: Jeffrey & The Free Radikals

(19.10.09) Ringreven Jeff Wasserman er kanskje mest kjent fra bluegrass-gruppa Gone At Last.
På denne "Songwriter"-platen som preges av godt håndverk, har han med seg et lite stjernelag av musikere.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.