Veiviseren - hvem andre enn Claudia Scott?

Claudia Scott fikk sin velfortjente Spellemannpris – og her kommer en unnskyldning.


Claudia Scott, født 1957, har jeg forsøkt å følge gjennom alle disse åra - og det er egentlig helt utrolig og ditto utilgivelig at hun i året vi har lagt bak oss har gått under min radar. Med en Spellemannpris i sine hender, er det på tide å gjøre opp for seg.

Hun ble i sin tid, for veldig lenge siden, kjent for å bringe virkelig tung rock inn på Spellemannscenen, da alle trodde de skulle få noe helt annet. Deretter ble det suksess med Ottar Big Hand og Casino Steel, før hun – i mine ører – ble virkelig god, da hun med «Emanuel’s Secret» (1997) tok opp konkurransen med Emmylou Harris i den soignerte countryklassen. I 2014 plasserte hun seg sjangermessig midt i sin karriere.

«Follow The Lines» er countryrock, med trykk på rock – faktisk. Masse fioliner, for all del, der tankene vel går til øyriket sørvest for oss, men likevel mest rock. Et sted i grenselandet Lindisfarne, Fairport Convention og The Band – og selvfølgelig, Emmylou Harris. Og der er det jo ikke så verst å befinne seg. Tenk deg Sivert Høyem som duettpartner inn i dette landskapet, og du er der du skal være.

I et år da de unge jentene dominerte den norske popscenen, viste Claudia Scott at flinke jenter i den norske bransjen slett ikke er noe nytt fenomen. Betal hva «Follow The Lines» koster, og sjekk gjerne ut Rita Engedalen og Ida Jenshus i samme slengen. Da har du orden på den kvinnelige roots-scenen i kongeriket.

Ikke tenk for lenge over valget. «Someday Soon» - se så, om du ikke veldig snart befinner deg i en vals på stuegulvet med din kjære.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Claudia Scott – gjerne hele livet til ende

(22.09.24) Lekkert – lekrere – lekrest. Ja, lekrere er det vanskelig å gjøre det.


Casino Steel runder 70 - Vol. 2

(18.02.22) Casino Steel fyller altså 70 år til uka. I den forbindelse har han lagd en helt fenomenal utgave av Terje Tyslands «Heile Livet (med dæ»).


Claudia Scott suser av gårde - nok en gang

(26.01.20) Claudia Scott rir på en bølge av kvinnelige artister i grenselandet country og rock. Men vit dette: Claudia var blant pionerene i denne sjangeren!


Claudia Scott lykkes på rocker’n

(01.11.16) Claudia Scott er stadig på vandring, og det er fascinerende å følge i hennes fotspor.


Jeffrey & The Free Radikals: Jeffrey & The Free Radikals

(19.10.09) Ringreven Jeff Wasserman er kanskje mest kjent fra bluegrass-gruppa Gone At Last.
På denne "Songwriter"-platen som preges av godt håndverk, har han med seg et lite stjernelag av musikere.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.