Veiviseren - hvem andre enn Claudia Scott?

Claudia Scott fikk sin velfortjente Spellemannpris – og her kommer en unnskyldning.


Claudia Scott, født 1957, har jeg forsøkt å følge gjennom alle disse åra - og det er egentlig helt utrolig og ditto utilgivelig at hun i året vi har lagt bak oss har gått under min radar. Med en Spellemannpris i sine hender, er det på tide å gjøre opp for seg.

Hun ble i sin tid, for veldig lenge siden, kjent for å bringe virkelig tung rock inn på Spellemannscenen, da alle trodde de skulle få noe helt annet. Deretter ble det suksess med Ottar Big Hand og Casino Steel, før hun – i mine ører – ble virkelig god, da hun med «Emanuel’s Secret» (1997) tok opp konkurransen med Emmylou Harris i den soignerte countryklassen. I 2014 plasserte hun seg sjangermessig midt i sin karriere.

«Follow The Lines» er countryrock, med trykk på rock – faktisk. Masse fioliner, for all del, der tankene vel går til øyriket sørvest for oss, men likevel mest rock. Et sted i grenselandet Lindisfarne, Fairport Convention og The Band – og selvfølgelig, Emmylou Harris. Og der er det jo ikke så verst å befinne seg. Tenk deg Sivert Høyem som duettpartner inn i dette landskapet, og du er der du skal være.

I et år da de unge jentene dominerte den norske popscenen, viste Claudia Scott at flinke jenter i den norske bransjen slett ikke er noe nytt fenomen. Betal hva «Follow The Lines» koster, og sjekk gjerne ut Rita Engedalen og Ida Jenshus i samme slengen. Da har du orden på den kvinnelige roots-scenen i kongeriket.

Ikke tenk for lenge over valget. «Someday Soon» - se så, om du ikke veldig snart befinner deg i en vals på stuegulvet med din kjære.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Claudia Scott – gjerne hele livet til ende

(22.09.24) Lekkert – lekrere – lekrest. Ja, lekrere er det vanskelig å gjøre det.


Casino Steel runder 70 - Vol. 2

(18.02.22) Casino Steel fyller altså 70 år til uka. I den forbindelse har han lagd en helt fenomenal utgave av Terje Tyslands «Heile Livet (med dæ»).


Claudia Scott suser av gårde - nok en gang

(26.01.20) Claudia Scott rir på en bølge av kvinnelige artister i grenselandet country og rock. Men vit dette: Claudia var blant pionerene i denne sjangeren!


Claudia Scott lykkes på rocker’n

(01.11.16) Claudia Scott er stadig på vandring, og det er fascinerende å følge i hennes fotspor.


Jeffrey & The Free Radikals: Jeffrey & The Free Radikals

(19.10.09) Ringreven Jeff Wasserman er kanskje mest kjent fra bluegrass-gruppa Gone At Last.
På denne "Songwriter"-platen som preges av godt håndverk, har han med seg et lite stjernelag av musikere.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.