Mathias Eick i det amerikanske innlandet

Mathias Eick befester sin rolle som Jazz-Norges viktigste lyriker.


Det lyder som sanger, det aller meste av hva Mathias Eick framfører. Ketil Bjørnstad, om du forstår. Det er så pent, så pent. Noen mener i overkant pent. Jeg er uenig. Dette er veldig vakkert, og akkurat passelig vakkert.

Lydmessig er «Midwest» en veldig konvensjonell plate. Lydmaestro Jan Erik Kongshaug har satt opp noen mikrofoner, og dett er dett. Omtrent som de gjorde den gang Bill Evans var i studio på 50-tallet? Ja, men det betyr ikke at dette albumet kunne vært innspilt for 50 år siden!

Dette er veldig langt unna bebop. Vi befinner oss nå i tradisjonen Jan Garbarek og Keith Jarrett var foregangsmenn for på 70-tallet; en type jazz som ikke har annet til felles med tradisjonell bebop enn at den lener seg tungt på improvisasjon. Når det er sagt, er det ikke mye jazzmusikk som er så gjennom-«skrevet» som den Mathias Eick presenterer.

Kvintetten virker herlig samspilt – som om alle deltakerne skulle befinne seg i ytterkanten av hendene til pianist Jon Balke. Det gjelder fiolinist Gjermund Larsen, det gjelder kontrabassist Mats Eilertsen, det gjelder perkusjonist Helge Norbakken – og selvfølgelig han som har hatt styringa over det hele, komponisten og trompeteren Mathias Eick.

Må du generelt sett være tilhenger av jazz som musikkform for å like «Midwest»? Nei, jeg har testa det på en venn som «hater jazz». Hun likte det veldig godt! «Kan jazz virkelig være så pent?»

Har denne reisa gjennom Midtvesten noe med det forslitte uttrykket nordic sound å gjøre? Mulig. Jeg veit ikke. Men fint er det.

MATHIAS EICK
«Midwest»
ECM


Del på Facebook | Del på Bluesky

Buicken må holdes på veien!

(28.04.22) Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


Mathias Eick & Eyolf Dale: En vakker seanse

(19.03.20) Internettkonsertene går sin seiersgang. Torsdag kveld var det sending fra Sentralen, med duoen Mathias Eick (trompet) og Eyolf Dale (piano) på scenen.


All that jazz

(08.04.18) Det har aldri vært lagd så mye god musikk som i vår tid. Dette gjelder i aller høyeste grad jazzmusikken.


Fra Bodø til St. Peter, og helt til Marokko

(10.05.12) (Maijazz - Stavanger): Melodisk ynde fra det kalde nord. Brass Band-jazz - og arabisk pop/rock. Maijazz byr på så mangt.


Finsk-norsk superjazz

(03.08.11) Mange spør seg om ”the nordic sound” virkelig eksisterer?


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.