Finsk-norsk superjazz

Mange spør seg om ”the nordic sound” virkelig eksisterer?


Eller om uttrykket kanskje bare er noe plateselskapseier Manfred Eicher har funnet på i markedsføringsøyemed? Lån et halvt øre til Iro Haarla Quintet, og svaret gir seg sjøl: Yes, indeed! It exists!

Pianisten Iro Haarla skriver all musikken, hvilket i seg sjøl sier sitt om ei dame som ikke går av veien for å gi seg i kast med utfordringer andre ville gitt det meste for å slippe. Jeg mener; mangeårig samarbeidspartner Uffe Krokfors (bass), samt oppleste og vedtatte mestere som Mathias Eick (trompet), Trygve Seim (saksofoner) og Jon Christensen (trommer) – vel, du bør helst ikke være nervevrak idet du presenterer nye låter for denne gjengen.

Bandet hennes griper da også Haarlas materiale begjærlig, med begge hender. Det innebærer ikke at de lager ”mye” lyd. Det er mye viktigere at de lager helt riktig lyd! Helt og holdent akustisk, som Jon Christensens trommesett. (Jeg trur det går en måned eller to før vi får se ham på scenen med pedaler, strømførende kabler og ”electronics” i venstrehånda!)

Haarla skriver nydelige melodilinjer for Seim og Eick, og det er egentlig bare å lene seg godt tilbake – og nyte. Dette er bare så velorganisert. Så lekkert tilberedt. Så til fingerspissene moderne jazz.

Fantastisk.

IRO HAARLA QUINTET

Vespers
ECM


Del på Facebook | Del på Bluesky

Buicken må holdes på veien!

(28.04.22) Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


Mathias Eick & Eyolf Dale: En vakker seanse

(19.03.20) Internettkonsertene går sin seiersgang. Torsdag kveld var det sending fra Sentralen, med duoen Mathias Eick (trompet) og Eyolf Dale (piano) på scenen.


All that jazz

(08.04.18) Det har aldri vært lagd så mye god musikk som i vår tid. Dette gjelder i aller høyeste grad jazzmusikken.


Mathias Eick i det amerikanske innlandet

(16.06.15) Mathias Eick befester sin rolle som Jazz-Norges viktigste lyriker.


Fra Bodø til St. Peter, og helt til Marokko

(10.05.12) (Maijazz - Stavanger): Melodisk ynde fra det kalde nord. Brass Band-jazz - og arabisk pop/rock. Maijazz byr på så mangt.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.