ZZ Top: XXX
Klodens uten sammenlikning mest harry band er tilbake, for trettende gang. De har holdt på i 30 år, og entrer altså sitt fjerde tiår still alive and kicking.
XXX er et skikkelig grisete album, og da tenker jeg ikke på raske biler og puppedamer. Den sida av saken er vel som den alltid har vært. Den som gidder å hisse seg opp over ZZ Tops image får ha meg unnskyldt; jeg gidder i hvert fall ikke. Det er soundet som er grisete. Mer fuzza gitarer enn e Billy Gibbons serverer her har du neppe hørt.
Låtene er gjennomgående mindre boogie-orienterte enn før, noe jeg kan like ganske så godt. Rockefoten går, for all del, men både låtmateriale og musikalsk uttrykk er mer gjennomført møkketet. Forstå meg rett: Om dette hadde vært ZZ Tops debut-album, ville de neppe appellert til et fullsatt Oslo Spektrum. XXX er mer retta mot et undergrunnspublikum som ikke nødvendigvis syns det er så innmari tøft med Harley Davidson.
Alt dette innebærer som noen vil forstå at ZZ Top har lagd sitt beste album.
XXX inneholder åtte nye studio-opptak pluss fire live-opptak gjort på surprise-giger et eller annet sted i USA.
Del på Facebook | Del på Bluesky