ZZ Top: Best på klubb

For langt over 30 år siden startet "The little ol' band from Texas" med å spille på små klubber i Texas. I 2003 er ZZ Top endelig tilbake til der de fungerer absolutt best - på klubbscenen.

ZZ Top / /

Av Odd Inge Rand // 07.07.03

Oslo hadde et par besøk av ZZ Top på 90-tallet, den gangen i Spektrum. Siste besøk i '96 ble en glissen affære i storstua, mens de avlyste Norwegian Wood i 2000 etter at bassist Dusty Hill hadde hepatitt å stri med. Gleden var derfor stor da de to skjeggete frontfigurene Billy Gibbons og Dusty Hill samt han som høres ut som han har det, Frank Beard, skulle ta turen til Oslo og Rockefeller i år.

Og utsolgt ble det ganske så raskt. Mescalero heter deres nye meksikansk-inspirerte plate, og gutta gikk like godt på scenen i fullt meksikaner-utstyr. Når det gjelder sceneshow, så går de for det enkleste trikset i boka - humor og sjarm. For det har de to der foran, i bøtter og spann.

Setlisten ble en eneste stor fryd. De tok kjempesats og startet med "Gimme All Your Lovin'" og "Pincussion" for å senere gå enda mer tilbake i tid. På en scene som Rockefeller passer gamle låter som "Cheap Sunglasses", "I'm Bad, I'm Nationwide" og "Beer Drinkers and Hell Raisers" mye bedre enn synthballaden "Rough Boy" som de forlengst burde ha lagt i fra seg. De nye låtene var forøvrig ikke så dumme, da både "Butt Naked" og "A Little Piece Of Your Love" var som å høre ZZ Top før "El Loco" og synthinntoget på 80-tallet.

Frank Beard så ikke ut som han hadde den beste dagen på jobb. Egentlig så han ut som en kontorrotte før lunsj på en mandag etter en meget fuktig helg. Sliten, uinteressert og noe ustødig. Men det kom seg etterhvert, da symbalslagene på "Cheap Sunglasses" klaffet til slutt. Da kom også første smilet, noe de to andre hadde hele kvelden foran et entusiastisk Torggata Bad.

"I love this place" sa Billy Gibbons, og serverte alle sine tøffe riff gjennom 35 år; "Just Got Paid", "Sharp Dressed Man", "Legs" og tilslutt knalltøffe versjoner av "La Grange" og "Tush". Dette var meget gøy, gutter!


ZZ TOP: Tilfredsstilte klubbpublikumet. (Foto: Odd Inge Rand)

Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: ZZ Top - funksjonell gubberock

(30.06.24) Mellom Avantasia og ZZ Top rakk jeg en liten matpause med treforskergjengen. «Gubberock» var temaet, hvordan alle så så mye eldre ut før og hvordan faren hennes er knappe fire år eldre enn de to gjenværende i ZZ Top og hvor gamle var de egentlig da de var massive med «Legs», «Gimme All Your Lovin'» og «Sharp Dressed Man»? For da så de jo skikkelig gamle ut.

ZZ Top og Doobie Brothers: 70-tallsforbrødring i Spektrum

(26.10.10) (Oslo/PULS): ZZ Top og The Doobie Brothers barket sammen i Oslo Spektrum i helgen og gav publikum en leksjon i tidløs rock. Se retrofesten i bilder på Puls.no!

ZZ Top avlyser Europa-turnè

(20.05.07) Dermed kommer bandet heller ikke til Skånevik Bluesfestival, hvor de opprinnelig skulle vært en av headlinerne. Festivalen jobber nå på spreng med å få fatt i en erstatter.

ZZ Top: XXX

(27.10.99) Klodens uten sammenlikning mest harry band er tilbake, for trettende gang. De har holdt på i 30 år, og entrer altså sitt fjerde tiår – still alive and kicking.

ZZ Top stevner Chrysler

(02.03.99) I 1973 presenterte ZZ Top “La Grange”. Nå krever de 15 millioner dollar av Chrysler Corporation. De mener bilfabrikanten har brukt sangen i en reklamevideo – uten å innhente tillatelse.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.