Årets overraskelse fra The Who!

Det har gått 54 år siden de ga ut «My Generation». Den gang het det «Hope I die before I get old». Nå lyder det «I Don’t Wanna Get Wise». To sider av samme sak, kanskje?


Sønnen til Ringo Starr, Zak Starkey, slår (for det meste) trommer, mens veteranen Pino Palladino trakterer bassen. Men The Who kunne aldri seilt rundt som The Who uten Pete Townshend (74) og Roger Daltrey (75) om bord på skuta. Det ryktes at de to aldri var i studio samtidig under denne innspillinga, men det tror jeg akkurat hva jeg vil om. Men minst én gang må det imidlertid ha skjedd: På «Danny And My Ponies» gjør Pete Townshend alt helt på egenhånd; spiller alle instrumentene, synger sjøl, og er sin egen studiotekniker.

Konklusjonen først: Dette er et aldeles strålende album! Spekka med feiende flotte melodier, storslått rock, helt nedpå ballader, akkordprogresjoner som helt sikkert har sendt til og med Palladino noen runder inn i sitt private øvingsrom. The Who anno 2019 låter så tait at det er til å miste pusten av. Jeg veit det er lettvint å si det, men det er helt sant: Denne gangen spiller Pete Townshend på alt han har av strenger.

Her fins ikke ett overflødig kutt, men la meg holde fram to titler. «I’ll Be Back», en komplisert ballade som åpner og slutter med den typen munnspill som Stevie Wonder er kjent for! Altså ikke bluesharp a la Dylan/Jagger. Roger Daltrey minner her mistenkelig om Paul McCartney, og det er kanskje ikke så merkelig. Dette er nemlig en låt Macca gladelig ville ha gått noen runder ekstra ved pianoet for å ha signert.

«Break The News» er også en annerledes Who-låt, skrevet av Simon Thompson, Petes sønn. Dette er moderne folkrock i familie med Mumford & Sons. Akustisk komp, til et refreng som kan rive veggene ned i hvilken som helst britisk pub.

På sine eldre dager våger de å være eksplisitt politiske. Pete Townshend, som vel ikke er viden kjent for å innta progressive standpunkt, skriver om fangenes tilværelse på Guantanamo-basen og den katastrofale brannen i boligkomplekset Greenfell Towers.

Fint nok, vil jeg si. Men dette er i første omgang en oppvisning i eksepsjonelt forseggjort rock. Ikke tungrock, ikke heavy metal, ikke rock ‘n’roll, og definitivt ikke pop/rock. Bare rock – framført på et vis svært få andre enn The Who vil være i stand til. Og forbered deg på dette: «She Rocked My World» byr på latinrytmer – rumba eller paso doble! Acht komma zei, sechs komma sieben, fünf komma vier!

THE WHO
Who
Interscope/Polydor


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Who til Quart

(08.02.07) Ryktet startet allerede før jul, men i dag ble det offentliggjort at The Who er føyet til Quart-programmet. Dermed skal nok den eldre garde blant Quart-publikummet i hvert fall få noe å juble for.


The Who: Endless Wire

(22.11.06) Like majestestisk som for en mannsalder siden. The Who er hardrock-bandet som framfører symfonisk rock, og som faktisk kommer unna med det - når de gir ut noe så ambisiøst som hybriden rockopera. Kanskje har Roger Daltrey mista en brøkdel av sin stemmeprakt, men dette er klassisk The Who.


The Who tilbake etter 21 år

(24.09.03) De gjenlevende medlemmene i The Who har endelig bestemt seg for å gi ut et nytt studioalbum. Pete Townshend og Roger Daltrey begynner arbeidet før jul, før de går i studio i mars neste år. Plata skal etter planen være ferdig i løpet av sommeren 2004.


John Entwistles yndlings-bass under hammeren

(15.05.03) På en auksjon i London etter den avdøde The Who-bassisten John Entwistles 150 basser, ble hans favoritt-bass ”Frankenstein” solgt for ca. 10 ganger prisen den opprinnelig var vurderet til. Salgsprisen tilsvarer omtrent 700.000 norske kroner.


Diverse Artister: Substitute - The Songs Of The Who

(14.06.01) Samleplater med coverversjoner og såkalte hyllestskiver er ofte en heller uinteressant affære. Av og til popper det imidlertid fram unntak, som dette hylningsalbumet til legendariske The Who. Det som begynte med en Who-låt til en b-side med Cast, endte opp som et helt album. Slike tilfeldigheter kan vi godt like.


Daltrey lager sin egen film om Keith Moon

(06.02.01) The Who-vokalist Roger Daltrey er ikke fornøyd med Hollywood-regissør Brad Siberling planer for filmen om trommekompis Keith Moon, som døde i '78 av en overdose Heminevrin. Nå vil Daltrey være produsent for sin egen film, og jobber for tiden med å finne manusforfattere han mener kan fortelle historien om Moon sitt liv på en tilfredstillende måte.


The Who i studio...?

(21.08.00) The Who leverte sitt foreløpig siste album, "It's Hard", i 1982. Nå melder bassist John Entwistle at 60-talls dinosaurene har nytt materiale på gang...


Hollywood-film om Keith Moon

(13.04.00) Hollywood-regissør Brad Siberling planelgger en film om The Whos legendariske trommeslager, Keith Moon, sammen med de tre gjenværende medlemmene. Nicolas Cage har allerede annonsert at han vil være Pete Thownsend i filmen.


Live på nett: Pete Townshend og Backstreet Boys

(22.02.00) Pete Townshend, selve motoren bak The Who, tar showet sitt direkte ut på nett. Han tilbyr deg å laste ned låter, eller å se hele altet om du inngår en såkalt pay-per-view-avtale med ham. Backstreet Boys følger hakk i hæl.


Julekonserter med The Who

(07.12.99) The Who spiller julekonserter i London. Dette bekreftes på gitaristen Pete Townshends hjemmeside.


Live på nettet: The Who

(19.10.99) Fullskjermsvideo i TV-kvalitet og lyd i streaming MP3-kvalitet er nå en realitet. Det amerikanske firmaet Pixelon lanserer nå et nytt websted der de vil presentere en lang rekke spektakulære konserter – live over nettet. Først ut er The Who.


Eddie Vedder tar Daltreys plass i The Who!

(30.09.99) I hvert fall for et par dager... Pearl Jam-vokalisten er storfan av The Who, og nå får han sjansen, i veldedighetens tjeneste, til å ta Roger Daltreys plass på scenen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.