En sliten Angie Stone...

En av de største Soulstjernene verden har å tilby hadde Norge som siste stopp på sin turnè... men hun var sliten... Veldig sliten...


Angie Stone / /


Man kan selvsagt fokusere på de positive sidene som undertegnede bruker å gjøre, men da blir det som en copy/paste fra PULS sin anmeldelse av Angie Stone-konserten på Rockefeller fra 2008. (Dere finner en link til den til venstre på denne siden, under tittelen "En strålende Angie Stone!") Kort forklart, dama synger tøft, koristdamene synger tøffere. Bandet er fett, men de musikerne hun hadde med seg for 6 år siden var fetere... Lydmannen som styrte monitorene hadde ikke en bra dag på jobben, iallefall ikke like bra som sist gang Angie var innom... Men så var det Angie som artist da...

På 70-tallet så hadde Elvis Presley en flørt med publikum med å tease fram noen låter, for så å ikke spille dem. Dette prøvde Angie seg på også, men det var ikke ekte. Hu ville bare teste publikum om de var med på hver låt, og hvis ikke responsen var stor nok, så sluttet hun etter 10 sekunder. Det var en stor fornærmelse, fordi det norske publikumet var mer enn bra nok, men hun oppførte seg som en bortskjemt drittunge, som bare ville rekke flyet tilbake til USA.

Diva eller ikke, hun må akseptere at folk flest i salen kjenner best til hennes første soloalbum "Black Diamond", da det strengt tatt er hennes eneste suksessfulle utgivelse, iallefall med tanke på salg. Det er ikke noe vits i fremheve de låtene som funket, fordi de ble mer enn bra nok beskrevet i PULS-anmeldelsen fra 2008.

Når oppvarmingsartisten heller ikke hadde sangstemmen under kontrol, ble dette en heller skuffende kveld. Så skuffende at undertegnede vurderer å ikke møte opp neste gang hun gjester Oslo by. Det skal sies da, at når Angie Stone gikk "all in" med gospel-vibasjoner ala Al Green, så var alle i salen med. Kanskje hun burde satse på en ren gospel-plate neste gang.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En strålende Angie Stone!

(28.04.08) (Oslo/PULS): Angie Stone har kommet en utrolig lang vei siden undertegnede hørte henne som korist på D’Angelos konsert på London Jazz Cafè i 1995. Etter 4 kritikerroste album på samvittigheten ga hun alle på Rockefeller en fantastisk konsert denne regnfulle søndags kveld. Dette er ikke bare soul for spesielt interesserte, dette er nemlig soul for folket, og slikt blir det stemning av.


Angie Stone: The Art Of Love And War

(30.11.07) Stone har en imponerende CV å vise til etter å ha jobbet med bl.a. Prince, Snoop Dog, Alicia Keys, Stevie Wonder og Lenny Kravitz. I tillegg var hun medlem av funk/hip-hop gruppa The Sequence og dukket opp på en rekke album som både korist og låtskriver før hun slo igjennom med albumet ”Black Diamond” i 1999. Dama har en stemme som minner mye om en fin miks av Aretha Franklin og Gladys Knight, noe som sier litt om kvalitetene hun innehar.


Store Stone

(08.07.00) Jeg vil nødig stå for noen konkurransementalitet innen musikk, men allikevel tør jeg påstå at Macy Gray nok har møtt sin overkvinne. Som en av de få, nye soulsangerinnene som også våger å ta inn svingende gospelelementer i konsertene, samtidig som hun representerer soul fra gamleskolen, er hun nødt til å skape god stemning.


Angie Stone: Black Diamond

(24.04.00) Du har sikkert hørt "Life Story" på Petre. Liker du den, kan du handle trygt. Her er mer av det samme, og alt er helt - OK.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.