Maria Anonymena

Mye har vært sagt om Maria Mena, men tilbakeholden har hun vel sjeldent blitt kalt. Artisten som er kjent for å nærmest publisere dagboken sin i plateform, og som helt konsekvent spiller på personlige tekster og sanger om seg selv skuffet i så måte på Norwegian Wood.


Maria Mena / /


Maria Mena entrer scenen og begynner sporenstreks på You´re the only one, noe som bringer minner om katastrofeopptredenen på Letterman i 2004. Med mindre nervøsitet enn den gang kommer hun seg helt greit igjennom, men mangler tilstedeværelse, noe som preger resten av konserten.

Med seg har hun ett band bestående av 2 synthister, bass, guitar og trommer. Bassisten spiller riktignok også synth på enkelte låter, uten at man forstår helt hvorfor. Lyden er på sitt beste helt grei.

Gamle klassiskere som Fragile fungerer på ett vis, men mangler innlevelse. Kveldens klare høydepunkt er i min mening ”Just hold me”, mens ”Fuck You” blir bare klein og er trolig konsertens lavpunkt.

Det var en helt grei levering fra Mena denne kvelden. Vokalmessig var det tidvis veldig bra, men oftest midt på treét.

Jeg mistenker at de som allerede var fans hadde en relativ årleit opplevelse, mens andre tok seg en ventepils og gjorde nettopp det.

Det kan virke som om Maria Mena selv forstod at mange av publikummerne i kveld ventet på Rod Stewart, og det ble aldri det store publikumsfrieriet. Publikum virket ikke
uinteressert, men ikke helt engasjerte heller, mye på samme måte som artisten selv.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Maria Mena: Viktoria

(06.10.11) Maria Menas siste album er kalt ”Viktoria”. Viktoria er også Marias mellomnavn. Aner vi en ytterligere personliggjøring og et mer privat preg av musikkbudskapet?


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.