Maria Anonymena
Mye har vært sagt om Maria Mena, men tilbakeholden har hun vel sjeldent blitt kalt. Artisten som er kjent for å nærmest publisere dagboken sin i plateform, og som helt konsekvent spiller på personlige tekster og sanger om seg selv skuffet i så måte på Norwegian Wood.
Maria Mena / /
Maria Mena entrer scenen og begynner sporenstreks på You´re the only one, noe som bringer minner om katastrofeopptredenen på Letterman i 2004. Med mindre nervøsitet enn den gang kommer hun seg helt greit igjennom, men mangler tilstedeværelse, noe som preger resten av konserten.
Med seg har hun ett band bestående av 2 synthister, bass, guitar og trommer. Bassisten spiller riktignok også synth på enkelte låter, uten at man forstår helt hvorfor. Lyden er på sitt beste helt grei.
Gamle klassiskere som Fragile fungerer på ett vis, men mangler innlevelse. Kveldens klare høydepunkt er i min mening ”Just hold me”, mens ”Fuck You” blir bare klein og er trolig konsertens lavpunkt.
Det var en helt grei levering fra Mena denne kvelden. Vokalmessig var det tidvis veldig bra, men oftest midt på treét.
Jeg mistenker at de som allerede var fans hadde en relativ årleit opplevelse, mens andre tok seg en ventepils og gjorde nettopp det.
Det kan virke som om Maria Mena selv forstod at mange av publikummerne i kveld ventet på Rod Stewart, og det ble aldri det store publikumsfrieriet. Publikum virket ikke
uinteressert, men ikke helt engasjerte heller, mye på samme måte som artisten selv.
Del på Facebook | Del på Bluesky
GrowN - og Purple og Marillion
(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.