Maria Anonymena

Mye har vært sagt om Maria Mena, men tilbakeholden har hun vel sjeldent blitt kalt. Artisten som er kjent for å nærmest publisere dagboken sin i plateform, og som helt konsekvent spiller på personlige tekster og sanger om seg selv skuffet i så måte på Norwegian Wood.


Maria Mena / /


Maria Mena entrer scenen og begynner sporenstreks på You´re the only one, noe som bringer minner om katastrofeopptredenen på Letterman i 2004. Med mindre nervøsitet enn den gang kommer hun seg helt greit igjennom, men mangler tilstedeværelse, noe som preger resten av konserten.

Med seg har hun ett band bestående av 2 synthister, bass, guitar og trommer. Bassisten spiller riktignok også synth på enkelte låter, uten at man forstår helt hvorfor. Lyden er på sitt beste helt grei.

Gamle klassiskere som Fragile fungerer på ett vis, men mangler innlevelse. Kveldens klare høydepunkt er i min mening ”Just hold me”, mens ”Fuck You” blir bare klein og er trolig konsertens lavpunkt.

Det var en helt grei levering fra Mena denne kvelden. Vokalmessig var det tidvis veldig bra, men oftest midt på treét.

Jeg mistenker at de som allerede var fans hadde en relativ årleit opplevelse, mens andre tok seg en ventepils og gjorde nettopp det.

Det kan virke som om Maria Mena selv forstod at mange av publikummerne i kveld ventet på Rod Stewart, og det ble aldri det store publikumsfrieriet. Publikum virket ikke
uinteressert, men ikke helt engasjerte heller, mye på samme måte som artisten selv.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Maria Mena: Viktoria

(06.10.11) Maria Menas siste album er kalt ”Viktoria”. Viktoria er også Marias mellomnavn. Aner vi en ytterligere personliggjøring og et mer privat preg av musikkbudskapet?


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.