Maria Mena: Viktoria

Maria Menas siste album er kalt ”Viktoria”. Viktoria er også Marias mellomnavn. Aner vi en ytterligere personliggjøring og et mer privat preg av musikkbudskapet?


Maria Mena har etter hvert blitt en norsk popskatt, med sine personlige og dype selvforfattede tekster kombinert sammen med sin utrolige vakre og sarte stemme.
Hele 5 flotte album har hun nå gitt ut siden debuten i 2002.

Maria Mena er siste tiden blitt et symbol på styrke og gjennoppreiselse etter tunge tider. Albumet ”Viktoria” gir meg bekreftelse på akkurat dette, ”Viktoria” har et tilgivende budskap over seg.

Så sårt, melankolsk og samtidig livgivende. Men akk så vakkert og melodiøst det hele gjøres. Med sine halvtoner og dype og reflekterte tekster får stemmen hennes meg til å stanse helt opp og bare høre.

”Viktoria” er et album som krever hele deg, og jeg undres over om det hele kan bli for vakkert og for melodiøst. Er ”Viktoria” for mektig?

Men albumet byr ikke bare på innholdsrike og tunge ballader. Sporene ”I Took My By Suprise” og ”This To Shall Pass” setter farten opp på albumet med kvikke takter og løpende lyrikk.
Videre kommer radiosingelen og hiten ”Homless” og bærer det hele videre til hun avslutter det hele med et drønn av en låt ”Am I Sopoused To Apoligize?”.

”Viktoria” er et dramatisk og sprudlende melankolsk album, servert av Maria Mena som vi liker og kjenner henne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mastodon leverer fra øverste hylle

(06.11.21) Haster du gjennom dette dobbeltalbumet, så går du egentlig glipp av hele greia.


Maria Anonymena

(17.06.13) Mye har vært sagt om Maria Mena, men tilbakeholden har hun vel sjeldent blitt kalt. Artisten som er kjent for å nærmest publisere dagboken sin i plateform, og som helt konsekvent spiller på personlige tekster og sanger om seg selv skuffet i så måte på Norwegian Wood.


Slayer: Leie av seg selv

(28.11.08) (Oslo/PULS): Slayer fortsetter med sitt korstog "The Unholy Alliance" annenhvert år. Slipknot målte krefter med Slayer i 2004, mens In Flames knuste thrashlegendene i 2006 og i år gikk Trivium av med seieren. Slayer i 2008 fremstår som et band som er drit lei. Kanskje aller mest av seg selv.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.