Maria Mena: Viktoria

Maria Menas siste album er kalt ”Viktoria”. Viktoria er også Marias mellomnavn. Aner vi en ytterligere personliggjøring og et mer privat preg av musikkbudskapet?


Maria Mena har etter hvert blitt en norsk popskatt, med sine personlige og dype selvforfattede tekster kombinert sammen med sin utrolige vakre og sarte stemme.
Hele 5 flotte album har hun nå gitt ut siden debuten i 2002.

Maria Mena er siste tiden blitt et symbol på styrke og gjennoppreiselse etter tunge tider. Albumet ”Viktoria” gir meg bekreftelse på akkurat dette, ”Viktoria” har et tilgivende budskap over seg.

Så sårt, melankolsk og samtidig livgivende. Men akk så vakkert og melodiøst det hele gjøres. Med sine halvtoner og dype og reflekterte tekster får stemmen hennes meg til å stanse helt opp og bare høre.

”Viktoria” er et album som krever hele deg, og jeg undres over om det hele kan bli for vakkert og for melodiøst. Er ”Viktoria” for mektig?

Men albumet byr ikke bare på innholdsrike og tunge ballader. Sporene ”I Took My By Suprise” og ”This To Shall Pass” setter farten opp på albumet med kvikke takter og løpende lyrikk.
Videre kommer radiosingelen og hiten ”Homless” og bærer det hele videre til hun avslutter det hele med et drønn av en låt ”Am I Sopoused To Apoligize?”.

”Viktoria” er et dramatisk og sprudlende melankolsk album, servert av Maria Mena som vi liker og kjenner henne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mastodon leverer fra øverste hylle

(06.11.21) Haster du gjennom dette dobbeltalbumet, så går du egentlig glipp av hele greia.


Maria Anonymena

(17.06.13) Mye har vært sagt om Maria Mena, men tilbakeholden har hun vel sjeldent blitt kalt. Artisten som er kjent for å nærmest publisere dagboken sin i plateform, og som helt konsekvent spiller på personlige tekster og sanger om seg selv skuffet i så måte på Norwegian Wood.


Slayer: Leie av seg selv

(28.11.08) (Oslo/PULS): Slayer fortsetter med sitt korstog "The Unholy Alliance" annenhvert år. Slipknot målte krefter med Slayer i 2004, mens In Flames knuste thrashlegendene i 2006 og i år gikk Trivium av med seieren. Slayer i 2008 fremstår som et band som er drit lei. Kanskje aller mest av seg selv.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.